Panorama over Rangipo Desert som viser de tre aktive vulkantoppene: Det snødekte Ruapehu (til venstre), det koniske Ngauruhoe (i midten) og den brede ryggen til Tongariro (til høyre).
Rangipo Desert får 1500 – 2500 mmnedbør i året, og har derfor for mye nedbør for å bli regne som en ekte ørken, men ligner en ørken på grunn av det dårlige jordsmonnet, for en stor del vulkansk aske,[1] og uttørkende vinder. Vegetasjonen er sparsom med mest kratt, og her er utspring til mange mindre bekker som seinere renner sammen til større elver, og graver dype, taggete daler gjennom landskapet. Værlaget er strengt og alpint, med innpå 270 frostnetter i året, sammenlignet med mindre enn 30 i kyststrøkene i Hawke's Bay, 80 km mot øst. Kraftige snøfall – sjelden å se andre stader på øya – er også vanlige om vinteren.
Mye av området ligger mer enn 600 moh., og en betydelig del av det over 1000 moh.
På grunn av den uproduktive jorda er området for det meste ubobodd. Bosetningen Waiouru, med en militærleir ligger i sør, og mye av den sørligste delen av ørkenen blir brukt til øvingsføremål. Nord for ørkenen ligger fangeleirenRangio Prison Farm.
Mange av de største elvene på Nordøya har utspringene sine i dette området, særlig i skråningene under Mount Ruapehu, det høyeste fjellet på Nordøya. Mellom disse er Waikato og Whangaehu River, så vel som større tilførsler til Rangitikei og Whanganui River.
Det går bare en vei gjennom ørkenen, en del av riksveienState Highway 1, kjent som «Ødemarksveien» (Desert Road).