Ragnhild Magerøy
Født		9. juli 1920 Tønsberg Fræna
Død		16. nov. 2010[1] (90 år) Tønsberg
Beskjeftigelse		Skribent, lyriker
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Doblougprisen (1975)

Ragnhild Elbjørg Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010)^[2] var en norsk forfatter, ved sin død bosatt i Tønsberg.

Magerøy debuterte litterært i 1957 med romanen Gunhild, og gav senere ut en rekke romaner. Hun skrev også noveller, dikt og essays. Hun er særlig kjent for sine historiske romaner.

I 1975 ble hun tildelt Doblougprisen.

• Gunhild – roman (1957)
• Forbannet kvinne – roman (1958)
• Kjærligheten spør ikke – roman (1960)
• Lengsel, men ingen vinge – roman (1962)
• Dronning uten rike – roman (1966)
• Mens nornene spinner – roman (1969)
• Himmelen er gul – roman (1970)
• Nikolas – roman (1972)
• Kvassere enn sverdet – roman (1974)
• Baglerbispen – roman (1976)
• Du – dikt (1977)
• De som dro Sudr – roman (1979)
• Den lange vandringen – roman (1980)
• Jorsal – roman (1982)
• Miriams kilde – noveller (1985)
• Risens hjerte og andre fortellinger – fortellinger (1987)
• Spotlight på sagaen – essays (1991)
• Den hvite steinen – roman (1995)
• Hallfrid – roman (1997)
• Vesterhavs – essays (1999)
• Tusmørkefabler og sannferdige eventyr – essays (2003)

• Doblougprisen 1975

• Ragnhild Magerøy i kulturnett.no, med biografi^{[død lenke]}
• Digitaliserte bøker av Magerøy hos Nasjonalbiblioteket.
• «Ragnhild Magerøy» i Norsk biografisk leksikon