Pu Songling var mandarin med xiucai-eksamen. Forsøk på å ta høyere mandarineksamener slo feil. Han var sekretær for en lokal magistrat, og dessuten sekretær for en venn som var pensjonert magistrat.
Han er best kjent for sin novellesamling Liaozhai zhiyi. Den er en blanding av historier og legender, i chuanqi (fortelling)|]tradisjonen som hadde sine røtter i Tangdynastiets tid. De fleste har en basis i sannheten, selv om alver blandes med mennesker, mange av dem historiske. En fullstendig oversettelse til engelsk kom i 1908 (Strange Stories from a Chinese Studio oversatt av Herbert Giles), og en delvis oversettelse i 1979 (The Death of Woman Wong) ser.
Hans hjem er blitt gjort til museum. Det ligger i utkanten av Zibo, bevart i den stil som var vanlig i området i Qing-dynastiets tidlige år.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pu-Songling, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 62353, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
Chun-shu, Chang, and Shelley Hsueh-lun Chang (1998) Redefining History: Ghosts, Spirits, and Human Society in P'u Sung-ling's World, 1640-1715. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 0-472-10822-0
Judith T. Zeitlin (1993). Historian of the Strange : Pu Songling and the Chinese Classical Tale. Stanford, Calif.: Stanford University Press, xii, 332p. ISBN 0-8047-2085-1.
Helwig Schmidt-Glintzer: Geschichte der chinesischen Literatur. Die 3000jährige Entwicklung der poetischen, erzählenden und philosophisch-religiösen Literatur Chinas von den Anfängen bis zur Gegenwart. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 1990, ISBN 3-534-11417-5 (2. Auflage. Beck, München 1999, ISBN 3-406-45337-6).