Boris Nemtsov – den tidligere visestatsministeren i Sergej Kirijenko sin regjering ble nominert av Unionen av høyrekrefter 18. desember 2007[2] og ble godkjent som kandidat fire dager senere.[3] Han trakk sin kandidatur 26. desember og ba sine tilhengere om å støtte Kasjanov.[4]
Avviste og forkastede kandidater
Vladimir Bukovskij – dissident fra Sovjet-tiden.[5] Ble nektet deltagelse da han ikke har bodd i Russland de siste 10 årene
Garri Kasparov – tidligere verdensmester i sjakk. Ble avvist da han ikke registrerte seg innen tidsfristen[6], men det ble hevdet at de russiske myndighetene la mange hindringer i veien for hans registrering som kandidat.[7]
Ifølge til uttalelser fra Sergej Mironov kunne Putin trukket seg som president før utgangen av sin andre termin, en midlertidig president ville bli utnevnt og Putin kunne stille og bli valgt siden hans tredje termin da ikke var rett etter hans to første.[13]
4. september2007 uttalte Vladimir Putin at hans nye statsminister Viktor Zubkov var en av seks personer som var kapable til å bli president i 2008.[14]
Tema i valget
Medvedev tok opp temaet at russiske offentlige ansatte burde vært bedre rustet til å håndtere og opprettholde russisk lov.[15] Medvedev lovte også å revidere russiske lover, samt å kutte matvareprisene i landet hvis han ble valgt som president.[15] Medvedev tok i senere taler opp at han var kritisk til den russiske statens for sterke engasjement i næringslivet, og at sentrale politikeres deltok i styringen av russiske nøkkelselskaper.[16] I samme tale sa Medvedev at han mente at kampen mot korrupsjon ville være en prioritert sak i hans virke som president.[16]
Gjennomføringen av valget
Valgobservatører
Den russiske valgkommisjonen bestemte i januar 2008 å halvere antallet utenlandske valgobservatører. Antallet fra OSSE ble begrenset til bare 70 personer (mot 400 ved forrige valg).[17] OSSE nektet å gå med på dette, og truet med å trekke alle sine observatører fra valget, noe som fikk russiske myndigheter til å "øke" antallet til 75, og gi de tillatelse til å ankomme landet 20. februar (5 dager senere enn OSSE ville).[18] Dette var ikke nok for OSSE, og organisasjonen trakk så alle sine observatører fra valget.[19]Europarådet stilte med 25 observatører, som de eneste vestlige valgobservatørene.[20] I en rapport fra Europarådet i forkant av selve valget ble det sagt at presidentvalget neppe kan kalles rettferdig på grunn av trakassering av opposisjonskandidatene og den dominerende dekningen av Medvedev i de russiske statskontrollerte mediene.[21]
Forkastingen av Kasianov
I januar 2008 ble det kjent at riksadvokaten i Russland hadde innledet gransking av Mikhail Kasianov, som var mistenkt for å ha forfalsket underskrifter for å bli nominert som presidentkandidat.[7] En talskvinne for Kasianov sa at denne anklagen kun dreide seg om politisk press for å hindre han i å stille som kandidat.[7] Kasianov ble først registret som kandidat, men ble så 27. januar 2008 forkastet av valgkommisjonen etter påstander om falske underskrifter i forbindelse med registreringen.[1] Kasianov beskrev valget som en «farse», etter at han ble forkastet som kandidat.[17]
Debatter
Dmitrij Medvedev nektet å delta i offentlige debatter i valgkampen, noe som fikk kommunistlederen Gennadij Ziuganov til å hevde at Kreml var redde for å møte sine motstandere.[15] Russiske medier, som stort sett alle er kontrollert av myndighetene, konsentrerte sin fjernsynsdekning av kun Medvedev, Putins kandidat.[18]
Valgfusk og boikotter
Det liberale opposisjonspartiet i Russland, Jabloko, gikk ut i media og påstod at den sittende regjeringen brukte juks og trusler, og hevdet videre at valget allerede var avgjort. Partiet oppfordret også velgerne til å boikotte valget.[22] Presidentkandiat Gennadij Ziuganov anklaget også regjeringen for valgfuks, og sa at «alle visste om jukset».[23] Ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij uttalte at «Men vestlige observatører hjelper ikke. De har vært her hver eneste gang det har vært valg, til parlament eller president, men har det hjulpet noe? Nei» og «Vesten er mot meg uansett. De vil ikke støtte meg»[20]
På valgdagen meldte BBC at det var kommet meldinger om at offentlige russiske ansatte hadde blitt utsatt for press om å stemme, det gjaldt bl.a politifolk og lærere.[24] Internasjonale valgobservatører sa i forbindelse med valget at de ble hindret i arbeidet ved enkelte valglokaler og forteller også om episoder der arbeidere er blitt tvunget til å avgi stemme.[21] I den russiske enklaven Kaliningrad skal lokale myndigheter til og med ha latt velgere få å stemme uten å registrere seg, noe som i praksis gjorde det mulig å stemme to ganger.[21] Radiostasjonen Ekho Moskvy meldte at valgarbeidere ved et stemmelokale var i ferd med å legge 150 ferdigutfylte stemmesedler i urnene da de ble overrasket og stoppet av en observatør fra et av partiene.[25] I Kaukasus kom det også rapporter om svært omfattende valgfusk.[25]
Sikkerhet
I frykt for terrorangrep utplassert russiske myndigheter 450.000 politifolk og soldater, samt spesialsoldater fra OMON-styrken, i forbindelse med selve gjennomføringen av valget, noe som var en sterk økning av sikkerheten i forhold til Parlamentsvalget i desember 2007. Det ville være minst 2-3 sikkerhetspersonell ved hvert valglokale.[26] Trass i sikkerheten, ble det på valgdagen meldt om et bombeangrep mot en konvoi med politifolk i Dagestan, der flere ble såret.[24]
Valgresultatet
Hele 109 millioner russere hadde stemmerett ved valget i de 11 tidssonene som Russland utgjorde fra øst til vest. De siste valglokalene, i østersjøenklaven Kaliningrad, stengte klokken 19 2. mars norsk tid[26], mens de første valglokalene på østkysten begynte valget allerede 1. mars norsk tid. De første meldingene tydet på en høyere valgdeltagelse enn ved parlamentsvalget i 2007[24] og presidentvalget i 2004[25].
Statsminister Jens Stoltenberg gratulerte Medvedev med valgseieren og sa i et brev: «Jeg vil gjerne få gratulere Dem med valget som Den russiske føderasjons nye president. Norge og Russland har et historisk godt forhold og et levende samarbeid over vår felles grense i nord. Som gode naboer har vi store muligheter og viktige utfordringer som bare kan løses i fellesskap».[27]
«Jeg er trygg på at vårt strategiske partnerskap med Russland vil utvikle seg», sa Europakommisjonens president José Manuel Barroso.[28]Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner sa «Vi må starte en ny dialog».[28] Den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre uttalte at «De ulike kandidatene har åpenbart hatt ulik mulighet til å drive valgkamp og få medienes oppmerksomhet. Dette er betenkelig, men det tar ikke bort inntrykket av at Medvedev har et klart flertall i ryggen».[29]
Hillary Clinton på sin side uttalte at «Dagens presidentvalg i Russland var en milepæl i landets retrett fra demokrati».[28] En talsperson for den tyske regjeringen uttalte at «Presidentvalget oppfylte ikke alle demokratiske og konstitusjonelle kriterier».[28]
Opposisjonsleder Garri Kasparov kalte valget «en farse».[30]Tsjekkias utenriksdepartement sluttet seg til den kritikken og sa: «De russiske myndighetene lot ikke kandidatene få de samme mulighetene, og som under valget på nasjonalforsamling i desember, tillot myndighetene heller ikke nå at uavhengige observatører fra OSSE fikk følge valget».[31]
Valgobservatørene
Lederen Andreas Gross, for observatørgruppa fra Europarådets parlamentarikerforsamling, PACE, som fulgte valget uttalte at: «Vi mener det ikke var noe frihet i dette valget» og «Resultatet av presidentvalget reflekterer viljen til et Russland som dessverre ikke utnyttet det demokratiske potensialet».[32] Den norske valgobservatøren Vidar Bjørnstad sa:«Selve valgdagen var grei. Det var ikke så mye juks å se. Men problemet er først og fremst det som skjedde før valget».[33]
Demonstrasjoner
Flere demonstranter, inklusive Nikita Belykh (leder i opposisjonspartiet Unionen av høyrekrefter) og den kjente menneskerettsforkjemperen Lev Ponomarjov, ble arresterte da de forsøkte å protestere mot det russiske presidentvalget i sentrum av Moskva dagen etter valget.[30] Omtrent 3 000 mennesker samlet seg samme dag til en lovlig demonstrasjon som ble ledet av tidligere sjakkmester Kasparov.[30]