Porfyrios

Porfyrios
FødtMalchus
ca. 233[1]Rediger på Wikidata
Tyr (Syria Phoenice, Det romerske keiserriket)
Dødca. 301[1]Rediger på Wikidata
Roma (Det romerske keiserriket)[2]
BeskjeftigelseFilosof, musikkteoretiker, historiker, skribent Rediger på Wikidata
NasjonalitetRomerriket
Porfyrios på Commons

Porfyrios (gammelgresk: Πορφύριος; latin: Porphyrius, opprinnelig Malchus (syrisk, «konge»)[3]; født i 232 eller 233 i Tyr, død 304 i Roma) var en nyplatonsk filosof.

Porfyrios studerte hos Longinos i Aten og hos Plotin, grunnleggeren av neoplatonismen, i Roma. Han regnes som den fremste av Plotins elever, skrev en biografi om ham og redigerte den samlede utgaven av Plotins skrifter, Enneadene,[4][5][6] men skiller seg fra Plotin ved sin praktisk-religiøse interesse og asketiske innstilling. Bare få av Porfyrios' skrifter er bevart.[7]

Porfyrios er hovedkilden til vår viten om Ammonios Sakkas. Med en biografi om Pythagoras og kommentarer til Euklid, bidro Porfyrios til matematikkens historie. Videre skrev han kommentarer til Platon og Aristoteles, men i motsetning til læreren Plotin, kritiserte han ikke Aristoteles' logiske skrifter. Han aksepterte Aristoteles' Organon og ved å integrerte aristotelisk logikk i sin platonisme, ble han retningsgivende for de etterfølgende nyplatonistene. Isagoge, en kort innføring i aristotelisk logikk, ble gjennom en oversetting av Boëthius et svært innflytelsesrikt standardverk i senantikken og middelalderen.[3]

I Adversus Christianos («Mot de kristne») argumenterer Porfyrios mot Kristus' guddommelighet.[8][9] Dette omfangsrike kampskriftet er det bare bevart fragmenter av.[10]

I antologien Nyplatonismen er følgende tekster av ham oversatt til norsk:

  • Utgangspunkt for å erkjenne det sinnlege, hvor han gir en enkel introduksjon til nyplatonismen, med de tre grunnleggende hypostasene Sjel, Sinn og Det Ene
  • Til Marcella, et brev han skrev til sin kone mens han var på reise. Brevet har noen private avsnitt, og er ellers en personlig, individuell veiledning i dyder og filosofisk-religiøs praksis
  • Om gudebilete, en tekst som bare er kjent gjennom sitat i Eusebius av Cæsareas Forberedelse til evangeliet. Her argumenterer Porfyrios for at bilder og statuer av guder kan føre betrakteren over til gudenes metafysiske funksjoner
  • Om sjela si tilbakevending, en tekst som bare er kjent gjennom sitat i Augustin av Hippos Om Gudsstaten. Augustin skildrer Porfyrios' ambivalens i veivalget mellom den mytisk-rituelle teurgien fra de kaldeiske orakler og en intellektuell tilnærming til filosofien.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118595873, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Eyjólfur Emilsson: «Porphyry» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy (Summer 2015 )
  4. ^ Eyjólfur Kjalar Emilsson i innledningen til Enneadene, 2007
  5. ^ Jansen, Herman Ludin (1965). Innføring i religionenes historie. [Oslo]: Universitetsforlaget. s. 44-45. ISBN 8200020630. 
  6. ^ Wyller, Egil A. (1996). Den nye sang: åndsbrytninger i senantikken. Oslo: I samarbeid mellom Spartacus [og] Andresen & Butenschøn. s. 67. ISBN 8276940188. 
  7. ^ Ingemund T. Askeland i innledning i Nyplatonismen, 2010
  8. ^ Skinner, Stephen (1996). Profetier: forutsigelser for år 2000 og fremover : fra verdens største profeter og mystikere. Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 63. ISBN 8250422740. 
  9. ^ L'Orange, H.P. (1903-1983) (1996). Essays. Oslo: Thorleif Dahls fond. s. 68. ISBN 8250423119. 
  10. ^ Fragmentene er samlet av Braunsberg og Pearse i Porphyry, Against the Christians (2004). Fragments.

Litteratur

Eksterne lenker