| Pilatusbanen |
|---|
![]() Vogn ankommer toppstasjonen.
Foto: Jürgen Götzke |
| Info |
| Land |  Luzern |
|---|
| Type | Fjellbane |
|---|
| System | Locher Tannstangbane |
|---|
| Status | I drift |
|---|
| Utgangsstasjon | Alpnachstad |
|---|
| Endestasjon | Pilatus Kulm |
|---|
| Antall stasjoner | 2 |
|---|
| Drift |
| Åpnet | 4. juni 1889 |
|---|
| Eier | Pilatusbahnen |
|---|
| Operatør(er) | Pilatusbahnen |
|---|
| Type trafikk | Turisttrafikk |
|---|
| Teknisk |
| Kjørestrøm | 1550 V Likestrøm |
|---|
| Sporvidde | 800 mm |
|---|
| Lengde | 4,62 km |
|---|
| Største stigning | 48 % |
|---|
| Høydeforskjell | 1 629 m |
|---|
| Tunneler | 7 |
|---|
|
Pilatusbanen (tysk: Pilatusbahn) (PB) er en tannstangbane i kantonen Luzern, Sveits. Sporvidden er 800 mm, og største stigning er 48 %, noe som gjør den til verdens bratteste tannstangbane. Banen åpnet første gang 4. juni 1889, og var da dampdrevet. Etter elektrifisering ble banen gjenåpnet 15. mai 1937.
Vognene er elektrisk drevne med 1 550 Volt likestrøm, og får kjørestrømmen via luftledning. Tannstangsystemet på Pilatusbanen er utviklet spesielt for banen av Eduard Locher (som også var pådriver for byggingen), og Pilatusbanen er det eneste stedet der dette systemet er i bruk. Systemet som har fått navn etter Locher, har to horisontale tannhjul på trekkvognen, og en tannstang som ligger midt mellom skinnestrengene, og har tenner på sidene (se bilde). Vanlige tannstangsystemer får problemer når stigningen blir så ekstrem som ved Pilatusbanen, siden tannhjulet på trekkvognen vil ha en tendens til å klatre opp og ut av tannstangen. Locher-systemet med to tannhjul som presser mot tannstangen fra hver sin side, eliminerer dette problemet. Kjørehastigheten opp er 9 – 12 km/t, og ned maksimum 9 km/t. Gjennomsnittlig stigning er 38%, og på grunn av dette er vognene er bygd i skrånende vinkel i lengderetningen. Dagens trekkvogner har en ytelse på 150 kW.
Banen er normalt i drift fra mai til november, og har helt siden starten vært rettet mot turistmarkedet.
Linjekart
| Tegnforklaring
|
|
|
|
0,0 km
|
Alpnachstad
|
440 moh
|
|
|
|
|
1,3 km
|
Wolfort
|
890 moh
|
|
|
Wolforttunnel
|
|
|
|
Tunnel Spycher I
|
|
|
|
Tunnel Spycher II
|
|
2,3 km
|
Aemsigen
|
1 355 moh
|
|
|
3,3 km
|
Mattalp
|
1 600 moh
|
|
|
|
Tunnel Eselwand I
|
|
|
|
Tunnel Eselwand II
|
|
|
|
Tunnel Eselwand III
|
|
|
|
Tunnel Eselwand IV
|
|
4,6 km
|
Pilatus Kulm
|
2 073 moh
|
Bildegalleri
-
Dampdrevet vogn fra 1900. Legg merke til kjelen som er plassert på tvers av kjøreretningen.
Foto: Mattes
-
Stasjonen ved fjelltoppen Esel.
Foto: Albinfo
-
Roterende sporveksel nær toppstasjonen.
Foto: Jürgen Götzke
-
Sideforskyvende «sporveksel» ved Alpnachstad stasjon.
Foto: Audriusa
-
Locher tannstangsystem.
Foto: Jürgen Götzke
Kilder
Eksterne lenker
Autoritetsdata
