Pierre Varignon
Født		1654[1][2][3][4] Caen (Kongeriket Frankrike)[5]
Død		23. des. 1722[4][6][7][8] Paris (Kongeriket Frankrike)[5]
Beskjeftigelse		Matematiker, katolsk prest, fysiker, professor, naturviter, universitetslærer
Utdannet ved		collège du Mont (–1676)[5] Université de Caen Normandie (–1682)[5]
Doktorgrads- veileder		Nicolas Malebranche (1687) (utdannet ved: Det franske vitenskapsakademiet)[9]
Nasjonalitet		Frankrike[10][2]
Medlem av		Royal Society (1714–) (Fellow of the Royal Society) Det franske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1713–)
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society
Arbeidssted		Collège des Quatre-Nations (1688–1722)[11][5] Collège de France (1694–1722) (verv eller stilling: professor)[10][12]
Fagfelt		Matematisk analyse, matematikk,[13][14] fysikk,[13] mekanikk,[13][15] statikk,[13] kinematikk,[13] manometer,[13] katolsk teologi[13]
Doktorgrads- studenter		Jacques Cassini (1691)[16] Léonor Caron (1710)[17]
Kjent for		Varignons teorem Varignon parallelogram Varignon frame
Pierre Varignon på Commons

Pierre Varignon (født 1654 i Caen, død 23. desember 1722 i Paris) var en fransk prest, fysiker og matematiker. Han vokste opp i en familie hvor faren var byggmester og fikk på den måten interesse for praktisk arbeid. Likevel begynte han å studere ved en jesuittskole i Caen hvor han ble kjent med verkene til Euklid og Descartes. Denne interessen for geometri fulgte han resten av livet.

I 1683 var han ferdig utdannet i teologi og ble ordinert til prest for jesuittordenen. Han reiste i 1686 til Paris for å studere matematikk ved Collège Mazarin, en del av Universitetet i Paris. Fem år senere ble han innvalgt i det franske vitenskapsakademiet.

I sine forelesninger der utledet han en generell egenskap ved firkanter som siden er blitt kalt Varignons teorem. Fra 1704 var han også professor ved Collège de France. I 1713 ble han innvalgt i det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin og ble i 1718 medlem av Royal Society i London.

Varignon arbeidet på samme tid som differensialregningen ble etablert av Isaac Newton og Gottfried Leibniz og var en viktig forkjemper for denne i Frankrike. Han var en venn av begge to og gjorde bruk av denne nye matematikken spesielt innen mekanikk og hydrodynamikk. Praktiske anvendelser fant han i mekaniske urverk og vannklokker. I denne sammenheng formulerte han også setningen om hvordan mekaniske krefter kan adderes ved bruk av kraftparallellogram.

Hans forelesninger i matematikk ved Collège Mazarin ble publisert i 1731, ni år etter hans død. Der viste han at i en generell firkant vil det alltid oppstå et parallellogram når midtpunktene til hver av sidene forbindes med rette linjer. Dette enkle resultatet er senere blitt kjent som Varignons teorem.

• R. Gowing, Pierre Varignon and the measurement of time, Revue d'histoire des sciences, 50, no. 3, pp. 361-368 (1997).

• Pierre Varignon, biografi fra St. Andrews University.