Han utdannet seg som siviløkonom ved Technische Universität Berlin i 1975, og tok mastergrad i systemsimulering ved Dartmouth College i USA, 1980. Gottschalk jobbet for Elektrisk Bureau fra 1984 til 1988 og var adm.dir. i ABB (som hadde kjøpt EB) frem til 1990,[1] da han meldte overgang til Norsk Regnesentral og var sjef 1990–94. Etter en kort tid som leder i Norsk informasjonsteknologi (NIT) gikk han i mars 1995 til Statens Kantiner,[2] som han ledet i ett år. Fra 1995 til 1998 var han tilknyttet Den Polytekniske Høgskolen i Oslo.[3]
I 1998 tok Gottschalk doktorgrad i økonomisk strategi fra Henley Management College i England,[4]
Han har de senere år forsket mye på politiet og deres IT-bruk. Han har også forsket mye på kunnskapsledelse, og gitt ut mange bøker om dette, samt om politiet. Forskningen på politiet og deres IT-bruk og kunnskapsdeling har ført til at Gottschalk ofte har vært ute i media når saker rundt dette er kommet opp. Gottschalk forsker også på kriminaliteten som politiet skal bekjempe, da særlig organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Han har de senere år publisert en rekke artikler og utgitt en rekke bøker på engelsk om organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og kriminelt entreprenørskap. I forbindelse med diskusjonene rundt Datalagringsdirektivet i 2010 var også Gottschalk involvert da han mente politiet burde bruke de kildene de allerede hadde bedre.[5]
Han er sønn av impressario-paret Per Gottschalk (1916–89) og Elsa-Mai Fusdal (1918–2013) og ble i oppveksten i Holmenkollåsen[6] kjent med mange kjente jazzmusikere, deriblant Louis Armstrong som lånte ham trompeten.[7]
Referanser
^Claude Roland Olsen, "Datateknologien er fortsatt altfor klønete" i Dagens Næringsliv den 5. februar 1990.
^Gottschalk ny kantinesjef i Aftenposten den 15. mars 1995.
