Hentze ble utnevnt til kapellan på Sandoy på Færøyene i 1782 og til sogneprest året etter. Han var også viseprost 1807–1814 og prost på Færøyene 1814–1829, så vel som vikarierende sogneprest på Suðurstreymoy, Vágar og Eysturoy.[2][3] I 1837 tok han avskjed som sogneprest, men beholdt anneksgården på Sandur. Hentzes personlige journaler er et verdifullt bidrag til Færøyenes historie. Hans nedtegnelser av færøyske kvad er bevart og trykt opp. Hans medisinske kunnskaper bidro til mange fortellinger om overnaturlige evner. Hentze var også en notorisk motstander av folkeskoler og en avholdt predikant.[2]