Planta er sannsynligvis innfødt i sydøstligEuropa og vestligAsia. Den er nå populær verden rundt. Den er opp til 1,5 meter høy, og dyrkes primært for den store, hvite, koniske roten.
Hel rot av pepperrot har knapt noen aroma. Når den blir kuttet eller revet derimot, produserer enzymer fra de avkuttede plantecellene sennepsolje, som irriterer slimhinnene i bihulene og øynene.
Et metalloenzym fra pepperrot, pepperrotperoksidase eller HRP (fra engelsk horseradish peroxidase), blir brukt i bioteknologi og laboratoriemedisin.
Økologisk risiko
Pepperrot vurderes til høg økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten er nå et vanlig og lett synlig element i kulturlandskapet sørpå, særlig langs veier, men gjør liten skade unntatt der den invaderer semi-naturlig eng på kalkgrunn, og kanskje tangvoller. Den kan bli noe vanligere enn den allerede er, men blir neppe noe økologisk problem andre steder enn rundt indre Oslofjord.[2]