Hans familie bodde i Norge om sommeren. Om vinteren flyttet de til trakter ved den svensk-finske grensen i Karesuando. Da han var barn ble hans familie tvunget til å flytte sørover til nye reinbeiteområder i Jokkmokk, Sverige, på grunn av de nye reglene som kom etter unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge som gjorde det nærmest umulig for reindriftssamene å flytte mellom de to landene med sine reinflokker. Som voksen og bosatt ved Lulevassdraget, måtte han flytte flere ganger når nye vannmagasin ble bygd for å utnytte Luleelvens vannkraft. Disse opplevelsene ga inspirasjon til hans mest kjente dikt, Goahtoeanan, som er tonesatt av Lars-Wilhelm Svonni og utgitt på plate av blant andre Tanabreddens ungdom og Catarina Utsi. Sistnevnte har gitt ut CD-en Baze dearvan goahtoeanan som inneholder dikt av Paulus Utsi. De fleste diktene er tonesatt av Catarina Utsi. Mange av hans dikt gir uttrykk for det samiske folkets kamp og avmakt. Kjærlighet til språket, naturen, reinen og forfedrenes visdom er også temaer i hans diktning.
Den eneste boka av Paulus Utsi som ble utgitt mens han levde, er diktsamlingen Giela giela fra 1974. I 1980, etter hans død, ble diktsamlingen Giela gielain gitt ut. Hans hustru, Inger Utsi, var medforfatter. Begge bøkene er tospråklige. Alle diktene er i samisk og svensk versjon. I 1992 kom en samling av hans dikt, prosafortellinger, prosafragmenter, tegninger og bilder ut med Nils Aslak Valkeapää som redaktør, Don čanat mu alccesat. Boka inneholder også en presentasjon av Utsi og hans forfatterskap skrevet av Valkeapää. I 2000 ble denne samlingen utgitt i svensk versjon - Följ stigen.
