Paul Sabatier
Paul Sabatier
Født		5. november 1854 Carcassonne, Frankrike
Død		14. august 1941 (86 år) Toulouse, Frankrike
Beskjeftigelse		Kjemiker, universitetslærer
Utdannet ved		École normale supérieure Lycée Pierre-de-Fermat Toulouse universitet (1896-1969)
Doktorgrads- veileder		Marcellin Berthelot
Nasjonalitet		Fransk
Gravlagt		The Saint-Vincent cemetery in Carcassonne[1]
Medlem av		10 oppføringer Royal Society (1918–)[2] Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Académie des sciences, inscriptions et belles-lettres de Toulouse (1885–)[3] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale dei Lincei Royal Irish Academy Consistori del Gay Saber National Academy of Sciences (1927–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Société d'études scientifiques de l'Aude
Utmerkelser		Nobelprisen i kjemi (1912) Franklinmedaljen (1933)
Arbeidssted		Collège de France University of Bordeaux University of Toulouse
Fagfelt		Uorganisk kjemi
Doktorgrads- veileder		Marcellin Berthelot
Kjent for		Heterogen katalyse
Paul Sabatier på Commons

Nobelprisen i kjemi 1912

Paul Sabatier (født 5. november 1854 i Carcassonne, død 14. august 1941 i Toulouse) var en fransk kjemiker. Han ble tildelt nobelprisen i kjemi i 1912 for katalyse i organisk kjemi sammen med Victor Grignard, som fikk den for organiske synteser.

Etter skilegang opp til det videregåande nivå i hjembyen Carcassonne forberedte han seg til opptaksprøvene ved elitehøyskolene École polytechnique i Paris og École normale supérieure i Toulouse. Sabatier kom inn ved begge, og valge den siste. Han begynte ved École normale supérieure i 1874 og gikk ut i 1877 med beste resultat i klassen.

Etter ett år som fysikklærer i Nîmes ble han assistent for Marcellin Berthelot ved Collège de France i Paris.

I sin tidlige forskning beskjeftiget Sabatier seg med svovels og metalliske sulfaters termokjemi, noe som førte til hans doktorgrad. I Toulouse utvidet han sitt forskningsfelt til å omfatte sulfider, klorider, kromater og kobberholdige forbindelser. Han studerte også nitrogenoksider. I 1900 oppdaget han at umettede organiske forbindelser kan oppta hydrogen når de ledes over en nikkelkatalysator. Senere fant han at man med hydrogen og bestemte katalysatorer kan omdanne karbonoksid til metan, nitrobenzen til anilin og aceton til propanol.

Sabatier er mest kjent for Sabatier-prosessen og sitt verk La Catalyse en Chimie Organique, som utkom i 1913. Han er dessuten kjent for Sabatier-katalyseprinsippet. I Toulouse er Université Paul Sabatier oppkalt etter Sabaiter.

Han var fra 1928 medlem av Kungliga Vetenskapsakademien samt av Académie des sciences. Han var dessuten tildelt Æreslegionen.

• (en) Nobelprisen i kjemi 1912 hos Nobelprize.org
• (en) Paul Sabatier hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1912