Paramaribo har et folketall på om lag 250 000 innbyggere, mer enn halvdelen av Surinams befolkning. Innbyggerne i Paramaribo er hovedsakelig av afrikansk, indiansk, indisk, javanesisk, kinesisk og nederlandsk opphav.
Litografi av markedsplassen, 1830-årene
Historie
Britene grunnla byen i 1630. I 1651 ble den hovedstad i den britiske kolonien Surinam. Kolonien og byen kom på nederlendernes hender i 1816, og forble det til uavhengigheten.
Det var bybranner i Paramaribo i 1821 og 1832.
Universitetet i byen ble grunnlagt i 1968. I 1975 ble Paramaribo hovedstad i det selvstendige Surinam.
Paramaribos sentrum er Uavhengighetsplassen (Onafhankelijkheidsplein), som ligger til både presidentpalasset og regjeringsbygningen. Plassen har mange palmer. Andre steder er Surinams museum, myntmuseet og Fort Zeelandia (fra 1600-tallet). Det finnes også flere andre bygninger fra kolonitiden.
Byen har også mange forskjellige religiøse bygninger på grunn av stor etnisk spredning. Der er to synagoger, mange moskeer, to hinduistiske templer, en hollandsk reformert kirke og en romersk-katolsk katedral bygget i 1885 av tre.
Der er mange hoteller i byen. Det største er Torarica Hotel, som også inneholder et kasino.
