Ottar Dahl (1924–2011) var en norsk historiker.[1]
Han ble dr. philos. i 1957 på en historieteoretisk studie om årsaksforklaringer i historiefaget. Han ble universitetsstipendiat 1957 og dosent i historie ved Universitetet i Oslo i 1960. Dahl var ansatt som professor i historie samme sted fra 1966 til 1991.
Ottar Dahl var den norske historiker som tidligst spesialiserte seg på historieteori og historiefagets fagutvikling i Norge, såkalt historiografi. Ottar Dahl har utøvd størst innflytelse gjennom verket Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre som i over 40 år har vært standardverket om historiefagets utvikling i Norge fra 1700-tallet til tiden etter 1970-årene. Her drøfter Dahl sammenhengen mellom historiske synteser fremsatt av de ulike epokers ledende historikere og de ideologiske formål som han mener å kunne avdekke at disse syntesene ser ut til å tjene.
Han har også skrevet en metodebok i kildekritikk som var i bruk i lang tid.
Dahl har også skrevet om fascismens fremvekst i Italia i mellomkrigstiden.
