Osvald William Lyngstad (1922–2004) var en norsk telegrafist, fruktselger, lagersjef, skipsverftarbeider og trener. Han er mest kjent for sin rolle i Rinnanbanden under andre verdenskrig, en gruppe som begikk omfattende krigsforbrytelser mot motstandsfolk og sivile. Etter krigen ble Lyngstad dømt til livsvarig tvangsarbeid for sin rolle i Rinnanbanden. Etter å ha sonet sin straff, klarte han å bygge opp et nytt liv. Han arbeidet som lagersjef ved skipsverftet Sterkoder og var en aktiv og populær trener i idrettslaget Goma i Kristiansund.
Før NS-medlemskapet
Osvald William Lyngstad ble født i Kristiansund den 4. november 1922. Han vokste opp i en familie med forbindelser til frukt- og grønnsakshandel, og hans far drev med salg av frukt og grønt.[1] Osvald Lyngstad gikk på middelskole og handelskole i hjembyen. Før utbruddet av andre verdenskrig, arbeidet han som telegrafist og var involvert i maritime aktiviteter. I april 1940 meldte han seg til sjøs, men ble tatt til fange da skipet hans ble senket av tyskerne. Han ble internert i Frankrike før han meldte seg frivillig til arbeid i Tyskland for å komme seg fri. Etter å ha returnert til Kristiansund, oppdaget han at hans familie hadde blitt medlemmer av Nasjonal Samling (NS), og hans tidligere kamerater unngikk ham. Lyngstad meldte seg derfor inn i NS i 1941 og ble en aktiv deltaker i partiets aktiviteter.[2][3]
Krigsaktivitet og Rinnanbanden
Fra november 1943 ble Lyngstad tilknyttet Sonderabteilung Lola, en tysk etterretningsenhet ledet av den beryktede Henry Rinnan. Denne enheten var kjent for sine brutale metoder, inkludert tortur og drap på medlemmer av den norske motstandsbevegelsen. Lyngstad, som ble kjent under dekknavnet «Børre», ble en aktiv deltaker i mange av Rinnanbandens operasjoner.
Han ble senere involvert i flere omfattende aksjoner, blant annet arrestasjonen og mishandlingen av fanger, og var en del av flere voldelige raids mot motstandsgrupper. Spesielt notorisk var hans rolle i aksjonen på Dombås og torturen av fanger i Jonsvannsveien. Lyngstad deltok også i arrestasjonen av telegrafist Hermann Weiseth og ble anklaget for delaktighet i mishandlingen av Magnus Caspersen, en kjent tortursak som involverte langvarig og brutal mishandling.
Lyngstad ble beskrevet som en av de mer ivrige medlemmene av bandet, og han var aktiv i flere av deres krigsforbrytelser. Han ble arrestert etter krigen og stilt for retten sammen med andre medlemmer av Rinnanbanden.[3][2]
Etter løslatelsen fra fengsel i 1952 forsøkte Lyngstad å bygge et nytt liv. Han giftet seg med Tyra Lyngstad i 1952, og sammen etablerte de et nytt liv. Han begynte å arbeide hos Sterkoder, et skipsverft med mer enn 800 ansatte på 1980-tallet. Direktør Arnfinn Kamsvåg anså ham som en pålitelig arbeider, og Lyngstad ble ansatt som lagersjef. Han ble godt mottatt på arbeidsplassen men, til tross for hans innsats på arbeidsplassen, var hans fortid en belastning. Det ble snakket bak hans rygg, og det var en konstant utfordring å bo i Kristiansund. I 1970- og 1980-årene valgte han å skifte yrke, og ved hjelp av sin fars kontakter innen frukt- og grønnsakshandelen, begynte han i stedet som fruktselger. Han kjørte rundt med en blå Volkswagen kassevogn og leverte varene sine til matvarebutikker på Nordmøre.[3][5]
Lyngstad var aktiv som trener for idrettslaget Goma, hvor han trente barn og ungdom i fotball, ski og friidrett. Han hadde stor innflytelse på mange unge idrettsutøvere i Kristiansund. Han var godt likt og kjent for sin varme og støttende lederstil. Hans engasjement i idretten og hans innsats som trener ble husket med stor takknemlighet av mange av hans tidligere spillere.[3][5]
På 1970- og 1980-tallet uttrykte han ofte ønsket om å flytte til Østlandet for å bli mer anonym og komme bort fra belastningen av sin fortid. Han tilbrakte sine siste år i Rømskog i Østfold, hvor han døde den 12. februar 2004.[3][6]
