Organisation Consul (O.C.), også kalt Schwarze Reichswehr, var en nasjonalistisk, antisemittisk og antikommunistisk terroristorganisasjon som eksisterte fra mars 1920 til juli 1922 under Weimarrepublikken i Tyskland. Den var organisert som et militært hemmelig selskap og forsøkte gjennom politiske mord å ødelegge republikkens demokratiske system og revidere resultatene av første verdenskrig, særlig Versaillestraktaten. O. C. hadde 5 000 medlemmer og hovedkvarter i München.^[1]

Organisasjonen ble ledet av Hermann Ehrhardt (1881–1971). Den hadde sitt utspring i det tidligere frikorpset Marinebrigade Ehrhardt som ble oppløst etter det mislykkede Kappkuppet i mars 1920.

Organisation Consul sto bak flere politiske attentater, og minst 354 politiske mord (fememord).^{[trenger referanse]} Mest kjent er drapene på finansminister Matthias Erzberger (1875–1921) den 26. august 1921 og utenriksminister Walther Rathenau (1867–1922) den 24. juni 1922. Også mordet på USPD-politikeren Karl Gareis (1889–1921) den 9. juni 1921, ble mest sannsynlig også utført av Organisation Consul. Organisasjonen forsøkte også å ta livet av SPD-politikeren Philipp Scheidemann (1865–1939) den 4. juni 1922.^[1]

Som følge av mordet på Rathenau, vedtok Riksdagen Lov om beskyttelse av republikken (Republikschutzgesetz) den 21. juli 1922. Denne loven forbød O.C., men i realiteten fortsatte den som Neudeutscher Bund og Bund Wiking.^[1]

• Ernst von Salomon: Die Geächteten. Rowohlt 1930
• Ernst von Salomon: Der Fragebogen. Rowohlt 1951
• Hagen Schulze: Weimar, Deutschland 1917—1933. Band 12 der Reihe Die Deutschen und ihre Nation. Siedler Verlag, 1982, ISBN 3-88680-050-4
• Martin Sabrow: Der Rathenaumord, Rekonstruktion einer Verschwörung gegen die Republik von Weimar, Schriftenreihe der Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte, München (Oldenbourg) 1994 – die ausführliche Fassung von:
• Martin Sabrow: Die verdrängte Verschwörung. Der Rathenau-Mord und die neue deutsche Gegenrevolution, Frankfurt a.M (Fischer TB) 1998

• Walther-Rathenau-Gesellschaft