Selv om Opeth har en solid forankring i skandinaviskdeath metal, har de også innarbeidet innflytelse av progressiv musikk, folk, bluesrock, og jazz i sine komposisjoner. Mange komposisjoner inkluderer intro- mellomspill eller outroer spilt med akustisk gitar, og sterke dynamiske skift i form av hyppig og uforutsigbar veksling mellom akustiske partier og tunge riff. Vokalen veksler mellom såkalt growling og ren vokal.
Opeth har utgitt 13 studioalbum, to konsertalbum, to samlebokser, og to DVD-er. Bandet kom med sitt debutalbumOrchid i 1995, men fikk ikke oppleve global kommersiell suksess før 2003-utgivelsen Damnation som debuterte i nummer 192 på Billboard 200. Opeths niende studioalbum, Watershed, ble utgitt 3. juni 2008 og gikk inn på Billboard 200 som nummer 23.
Opeth blir dannet og det først albumet utgitt (1990–1994)
Opeth ble opprinnelig etablert som et death metal-band i 1990 i Stockholm, Sverige, av vokalist David Isberg. Isberg spurte tidligere Eruption-medlem Mikael Åkerfeldt å bli med i bandet som bassist. Da Åkerfeldt dukket opp på bandøvingen dagen etter Isberg inviterte ham, var det klart at Isberg ikke hadde fortalt bandmedlemmene, inkludert daværende bassist, at Åkerfeldt skulle bli med. Den påfølgende krangelen førte til alle medlemmene, bortsett fra Isberg og Åkerfeldt, forlot bandet for å jobbe på et eget prosjekt. Bandet fikk navn etter ordet «Opet», tatt fra Wilbur Smith-romanen Sunbird. I denne romanen er Opet navnet på en by på Månen.
Isberg og Åkerfeldt rekrutterte trommeslageren Anders Nordin, bassisten Nick Doring og gitaristen Andreas Dimeo. Doring og Dimeo forlot bandet etter første opptreden, misfornøyd med bandets langsomme fremgang, og ble erstattet av gitaristen Kim Pettersson og bassisten Johan DeFarfalla. Etter neste show forlot DeFarfalla Opeth og reiste til Tyskland av personlige årsaker, og ble erstattet av Åkerfeldt venn, bassisten Peter Lindgren. Hovedgitarist Pettersson forlot bandet etter neste øving og Lindgren byttet til gitar. Isberg sluttet i 1992 for å bli med i Liars in Wait.[2]
Med tre medlemmer i bandet overtok Åkerfeldt rollen som vokalist, og trioen brukte de neste årene på å skrive og øve inn nytt materiale. Gruppen begynte å fokusere mindre på harde riff, aggresjon og typiske death metal-trekk, og inkorporerte akustiske gitarer og jazz-, prog- og blues-inspirerte partier i musikken, og det var i denne perioden utviklet «kjerneideen» i sitt lydbilde. Bandet fikk i 1994 platekontrakt med Candlelight Records og spilte inn sitt første album, Orchid i 1994.
Morningrise, My Arms Your Hearse og Still Life (1995-1999)
Opeths andre album, Morningrise, ble gitt ut i 1996 og deres tredje album My Arms, Your Hearse ble utgitt i 1997 med Martin Lopez på trommer og Mikael Åkerfeldt også på bass. Rett etterpå ble bassisten Martin Mendez med. Lopez forlot bandet i 2006 og ble erstattet av blant andre Martin Axenrot fra Bloodbath.
My Arms, Your Hearse ble en markant endring i bandets stil. Borte var de over ti minutter lange sangene, og albumet inneholdt også mindre melodiske deler, mye mørkere enn før. Åkerfeldts sangstil var mer inspirert av death metal, mørkere og mer truende. De fortsatte med denne stilen på sitt fjerde album, Still Life, i 1999. Albumets største suksess var at det forbedret overgangen mellom det akustiske og det tyngre.
Blackwater Park, Deliverance og Damnation (2000-2003)
I 2001 ga Opeth ut sitt femte album, Blackwater Park, som både var en kritisk og kommersiell suksess og inneholdt en større andel av ren vokal enn de to forrige platene dominert av growl. Med albumet videreutviklet Opeth stilen fra Still Life og med det viser også bandets tendens til å eksperimentere med komplekse akkorder, som i orientalsk-påvirket "Bleak".
Deliverance, Opeths sjette album, ble utgitt i 2002 og toppet Billboards top 100 listen. Albumet er en av de tyngste, og her kommer de episke sangene tilbake på rundt ti minutter. Det syvende albumet Damnation ble spilt inn samtidig med Deliverance, men ble utgitt i 2003 og inneholder bare melodiske sanger uten death metal-deler.
I 2003 ga Opeth også ut Lamentations, en DVD med en to-timers konsert innspilt på Shepherd's Bush Empire.[3]
Opeth - Kavarna Rock Fest 2011
Ghost Reveries og Watershed (2004-2009)
Etter en 16 måneders turné tok bandet en pause mens Mikael Åkerfeldt skrev ny musikk til sitt neste album. Albumet Ghost Reveries ble utgitt i 2005. Tekstene har okkulte temaer. Som bonusspor på Special Edition utgaven av Ghost Reveries var Deep Purple sin melodi "Soldier of Fortune", som også kom som singel 6. mars 2007.[4]
I 2007 forlot gitaristen Peter Lindgren bandet og ble erstattet av Fredrik Åkesson, som blant annet spilte i Arch Enemy. I november ble live-albumet The Roundhouse Tapes gitt ut.
Heritage ble utgitt i september 2011, og var det første albumet siden Damnation som ikke inneholdt en growl. Stilen er mer fokusert på den progressive rocken fra 1970-tallet. I forbindelse med albumutgivelsen la bandet ut på en omfattende turné der repertoaret besto av sanger fra det nye albumet og gamle sanger som ikke hadde noen growl-sang. 17. juni 2014 ble Pale Communion utgitt, som i likhet med Heritage ikke inneholder en growl, men som ifølge Mikael Åkerfeldt har sterkere melodiøse sanger og musikk.[5][6][7][8][9][10][11]
_2006.jpg)
