Indira Gandhi-prisen (1995) Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (2005)[5] Honorary fellow of the African Academy of Sciences (2011)[6] Æresdoktor ved Russlands Folkevennskapsuniversitet (2001)[7] Storkors av Ungarns fortjenstorden Order of the Federal Republic Nigerordenen Ordenen av Liberias pionerer Ghanas stjernes orden
Obasanjo gikk inn i militæret som 18-åring, og fikk sin militære opplæring i Aldershot i Storbritannia. Etter kuppet i Nigeria i 1975 ble han utpekt til kuppmakeren Murtala Ramat Mohammeds nestkommanderende. Etter at Mohammed ble drept i 1976 overtok Obasanjo som statssjef. Obasanjo sørget for å avvikle militæstyret, og overlot makten til den sivile valgvinneren Shehu Shagari i 1979. Med dette ble han den første lederen i Nigerias historie som gikk av frivillig.[8]
I perioden 1993–98, da Sani Abacha var Nigerias diktator, ble Obasanjo fengslet på grunn av sin kritikk mot landets ledelse. Det var ikke før Abacha døde plutselig den 8. juni 1998 at Obasanjo ble løslatt. I etterkant av fengselsoppholdet sto han frem som nylig omvendt kristen.
I valget i 1999, Nigerias første frie velg på seksten år, stilte Obasanjo som kandidat for partiet People's Democratic Party (PDP). Han vant en stor seier i valget,[8] og fikk 62,6 % av stemmene. I 2003 ble han gjenvalgt, denne gangen med 61,8 % av stemmene. Han fratrådte som president 29. mai 2007.[9]
I august 2021 utnevnte Den afrikanske union Olusegun Obasanjo til høy representant for fred på Afrikas horn.
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Olusegun-Obasanjo, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]