Olmekerne var et urfolk som bebodde den sydlige del av det sentrale Mexico, som i grove trekk svarer til regionene Veracruz og Tabasco, men olmekisk kunst er funnet helt til El Salvador.

I den formative perioden i Mesoamerika (2500- 31 f.Kr) vokste den første storartede sivilisasjonen i Amerika fram: Olmekerne (1500-100 f.Kr).^[1] Olmekerne hadde sin storhetstid mellom 1200- 400 f.Kr.^[1] De best kjente olmekiske sentre er ved La Venta, San Lorenzo Tenochtitlan, Tres Zapotes, Chalcatzingo og La Mojarra. Det er uvisst hva slags språk olmekerne talte. Noen har gjettet på at deres språk hørte til de mixe-zoqueanske språk.

Olmekerne satte antagelig mønster for senere kulturer, som mayaene, zapotekerne og aztekerne. Derfor blir de ofte omtalt som «Mesoamerikas modersivilisasjon».

Olmekerne er kjent for sine mange steinmonumenter. Særlig bemerkelsesverdig er de store runde hodene.

De ser ut til å være de første i Amerika som utviklet et skriftspråk.

Da forskere og arkeologer begynte å gjenoppdage ruinene og kulturgjenstandene fra denne mesoamerikanske kulturen, forstod de ikke at dette var levningene etter en kultur som var 2000 år eldre enn de folkene som aztekerne på nahuatl kalte Olmec («gummi-folket»). Flere årtier etter at denne misforståelsen var blitt oppklart, ble navnet «olmekere» likevel bevart fordi det var blitt såpass innarbeidet i språket.^[2]

Olmec var aztekernes navn på folkene som bebodde lavlandet i Mexicogulfen på 1400-tallet og 1500-tallet, omtrent 2000 år etter at kulturen var utdødd. Navnet viser til en gammel skikk hos folkene langs gulfen. Saften fra planten Ipomoea alba ble blandet med lateks fra Castilla elastica, et ekte gummitre som vokser i området, for å produsere gummi så tidlig som 1600 f.Kr.

Vi vet ikke hva olmekerne kalte seg selv. I et dikt på nahuatl, som er gjengitt av Miguel Leon-Portilla, kan det se ut som at atzekernes navn på den gamle olmekiske kulturen var Tamoanchan –

I en bestemt tidsalder

som ingen kan regne seg tilbake til
som ingen kan huske
hvor der var en regjering over en lang epoke.^[3]

Et annet navn, som noen ganger brukes av nåværende nahuatl-talende til å beskrive denne urgamle kulturen, er tenocelome, som betyr «jaguarens munn».^[4]

Olmekernes kjerneområde (the Olmec heartland), også kalt «Olman», er et arkeologisk begrep som brukes om et område i den sørlige delen av Mexicogulfens lavland. Området består av et sumpaktig lavland, med buktende elver og tropiske skoger, med lave klipper, fjellkammer og vulkaner. Det strekker seg mellom det arkeologiske funnstedet La Venta i sør, omkring 80 km fra kysten, til fjellkjeden Sierra de los Tuxtlas i nord.

I denne regionen vokste den første mesoamerikanske sivilisasjonen frem, og regjerte fra omkring 1400 til 400 f.Kr.^[5] Her bygde olmekerne de store tempelby-kompleksene ved San Lorenzo Tenochtitlán, La Venta, Tres Zapotes og Laguna de los Cerros.

I tillegg er til de store tempelbyene, er mindre olmekiske bosetninger blitt avdekket i San Andrés i nærheten av La Venta, i El Azuzul like sør for San Lorenzo, og i El Manatí.

Viktige funn i kjerneområdet som ikke er knyttet til arkeologiske utgravninger, er «bryteren», en statue av basalt som ble funnet ved Arroyo Sonso, Las Limas monument 1 og San Martin Pajapan monument 1.

Den olmekiske sivilisasjonens begynnelse er noen ganger tidfestet til 1500 f.Kr.^[6] En eksakt tidfesting er uansett vanskelig, fordi kulturens fremvekst var en gradvis prosess, og fordi de fleste dateringer er basert på karbondatering^[7] som har et slingringsrom hva angår nøyaktighet (±90 år for de tidligste lagene i El Manati).

• Michael Doglas Coe og Rex Koontz: Mexico: from the Olmecs to the Aztecs, 5. reviderte og utvidede utgave, Thames & Hudson, London og New York, 2002, ISBN 0-500-28346-X. OCLC 50131575
• Christopher A. Pool: Olmec Archaeology and Early Mesoamerica, Cambridge World Archaeology, Cambridge University Press, Cambridge og New York, 2007, ISBN 978-0-521-78882-3, OCLC 68965709
• Richard Diehl: The Olmecs: America's First Civilization, Ancient peoples and places series, Thames & Hudson, London, 2004, ISBN 0-500-02119-8, OCLC 56746987
• Vásquez, Germán y Nelson Martínez Díaz. Historia de América Latina. 3a ed. Madrid: SGEL, 2009. ISBN 978-84-7143-643-6