Han var sønn av gårdbruker John Olsen Hammer og Anne Margrethe Olausdatter Ertsgård. På morssiden var han oldebarn av eidsvollsmann og stortingsmann Petter Johnsen Ertzgaard. Han giftet seg i 1912 med Marit Forbord. Han overtok slektsgården Hammer (Håmmår) på Skatval i 1916.[3] «Det kan trygt sies at det var et mønsterbruk han drev. De moderne redskaper og hjelpemidler som han anskaffet bidro i vesentlig grad til å rasjonalisere driften.»[2] Han planla å dele gården mellom sine to eldste sønner, Jon og Søren Hammer. Jon falt i slaget ved Hegra festning i 1940, og Sørens del av gården ble beslaglagt og ombygd til soldathjem (nå Aglo videregående skole) av okkupasjonsmakten. Ole J. Hammer overdro gården til Søren i 1948.[3]
Ole J. Hammer var medlem av Skatval herredsstyre 1917–1919, 1923–1934 og 1938–1940, valgt for Bondepartiet.[4] Han var også styremedlem i Skatval Sparebank i mange år.[2] Da ordfører Karl Eidsvik døde i januar 1934, og varaordfører John Arnstad rykket opp til ordfører, ble Ole J. Hammer valgt til varaordfører ut året.[5] Hammer stilte ikke til gjenvalg til herredsstyret ved valget samme år.[6] Han tiltrådte ikke herredsstyret etter frigjøringen i 1945, ettersom han hadde stått som medlem av NS.[7]
