Olav Lundanes (født 11. november1987 i Ålesund) er en norsk tidligere orienteringsløper. Han kommer fra Eikenos i Ålesund og er fra en orienteringsfamilie[1] som består av mor Marit, far Lars Roger og fire yngre søsken. Lundanes er flere ganger verdensmester, europamester, norgesmester og juniorverdensmester i orientering. Lundanes representerer Halden Skiklubb og det norske orienteringslandslaget.
Lundanes er samboer med orienteringsløperen Ida Marie Næss Bjørgul. Sammen har de ett barn.[2]
Karriere
Lundanes under junior-VM sprint 2007
Lundanes løp opprinnelig for orienteringsklubben Emblem IL. For denne klubben gikk han også langrenn og spilte fotball i sine barne- og ungdomsår. Som junior løp han for Østmarka Orienteringsklubb utenfor Oslo. Siden 2009 har han løpt for Halden Skiklubb. I 2017- og 2018-sesongen representerte han den finske klubben Paimion Rasti i internasjonale og finske konkurranser.
Juniortiden (2004–2007)
I junior-VM i Sveits i 2005 vant han langdistansen suverent. Terrenget passet ham svært godt, ettersom det var ekstremt mye bakker der, og det er i bakkene han er best – han kommer fra en plass med svært mye bakker oppe på Eikenosa i grenda Emblem i Ålesund.[trenger referanse] Dette er den høyest beliggende gården i Ålesund kommune – cirka 180 meter over havet ligger gårdstunet.
I junior-VM i 2006 (i Druskininkai i Litauen) tok Lundanes sølv på langdistansen, bronse på mellomdistansen og bronse på stafetten. I junior-VM i 2007 i Dubbo i Australia var målsettingen hans å ta medalje på alle fire distanser. Lundanes infridde og kom hjem med to gull (lang- og mellomdistanse) og to sølv (sprint og stafett). Lundanes tok samtlige seks gull under NM i den sterke juniorklassen H19–20 i 2006.
Senior (2008–)
I VM i 2010 i Trondheim tok Lundanes gull på langdistansen og sølv på stafetten.
23 år gammel ble Lundanes i november 2011 kåret til årets orienteringsløper av Norges orienteringsforbund. Lundanes mottok utmerkelsen under Orienteringsgallaen i Halden. Samme kveld ble to idrettslag tildelt O-idrettens rekrutteringspris 2011. Det ene idrettslaget var Emblem IL og det var foreldrene hans som ble spesielt nevnt og som mottok prisen på vegne av Emblem IL for sitt mangeårige arbeid med unge orienteringsløpere i laget.
I desember 2011 mottok Olav Lundanes «Årets idrettspris» av regionavisa Sunnmørsposten for sine prestasjoner i o-løypa de siste sesongene. Dette er den idrettsprisen på Sunnmøre som har lengst historie og det er stor prestisje knyttet til den.[trenger referanse]
I januar 2012 ble han utnevnt til MOT-ambassadør i Ålesund. Under EM i Falun i mai ble Lundanes dobbelt europeisk mester etter å ha løpt inn til gull på både lang- og mellomdistansen. Samme år ble Lundanes verdensmester for andre gang da han 19. juli løp inn til gull på langdistansen i Le-Chalet-á-Gobet utenfor Lausanne i Sveits – et løp som i ettertid har blitt karakterisert som «tidenes langdistanse» etter at han vant med to minutter og 52 sekunders margin[3] ned til sølvvinner og hjemmefavoritt Matthias Merz. Det ble ytterligere en medalje i dette verdensmesterskapet, ettersom Lundanes var ankermann på Norges stafettlag som løp inn til andreplass etter å ha tapt et tett oppgjør mot Tsjekkias Jan Procházka. Øvrige løpere på det norske laget var Magne Dæhli på første etappe og Carl Waaler Kaas på andre etappe.
2013 ble et sportslig uår for Lundanes, ettersom uenigheter med landslagsledelsen førte til at han droppet VM i Finland[4] og flere viktige konkurranser denne sesongen.
I 2014 var Lundanes tilbake i internasjonale konkurranser Med sitt første VM-gull på mellomdistanse og bronse på langdistansen ble VM i Asiago-Lavarone i Italia en stor suksess. Mellomdistansen ble ekstra dramatisk ettersom Thierry Gueorgiou først ble utropt som vinner. Noen minutter senere ble det klart at franskmannen hadde hoppet over en post og ble diskvalifisert. Lundanes fikk dermed sitt tredje VM-gull. Han ble nominert til å vinne pris i kategorien «Åpen klasse» under Idrettsgallaen 2015, men måtte se seg slått av sjakkspiller Magnus Carlsen.
I 2015 hadde Lundanes problemer med skader på vårsesongen, men overrasket med å kjempe til seg bronsemedalje på langdistansen under VM i Inverness i Skottland. Senere på høsten tok Lundanes sin andre kongepokal[5] da han ble norgesmester på langdistanse for fjerde gang i sin karriere. Dette skjedde i et fysisk krevende, myrrikt terreng på Frolfjellet i Levanger. Han avsluttet sesongen med tredjeplass sammenlagt i verdenscupen.
Lundanes under VM Stafett i Sverige i 2016.
30. april 2016 tok Lundanes sin åttende verdenscupseier da han vant mellomdistansen i polskeWroclaw. Dette var sesongens første verdenscupløp. 15. mai skadet han seg under Tiomila da han på niende etappe falt og slo høyre skulder ut av ledd.[6] Fra lederposisjon i stafetten for Halden SK måtte Lundanes bryte. Han måtte også stå over EM senere i mai på grunn av skulderskaden. Til VM i Strömstad og Tanum var Lundanes tilbake. Han innledet mesterskapet med å ta sølvmedalje[7] på mellomdistansen, 14 sekunder bak Matthias Kyburz. To dager senere ble Olav Lundanes verdensmester for fjerde gang. Etter å ha distansert samtlige konkurrenter på den 15,5 km lange langdistanseløypen i Tanum tok Lundanes sin tredje gullmedalje på langdistanse. I avslutningen på mesterskapet i Sverige vant Norge stafetten med Lundanes på andre etappe. Han fikk løpe ut i tet, ettersom Carl Godager Kaas vant første etappe. Lundanes økte ledelsen på sin etappe, og siden Magne Dæhli på siste etappe beholdt ledelsen helt til mål, fikk Norge sin første herrestafettseier i VM på elleve år. Olav Lundanes ble Sverige-VMs mestvinnende utøver, med sine to gull og ene sølvmedalje. Lundanes tok sitt 16. NM-gull da han i september vant langdistansen under NM i Bodø. Han ble også norgesmester i stafett da han senere samme uke var med på å vinne gull for Halden SK. 20. september 2016 ble det klart at Olav Lundanes skulle løpe for den finske klubben Paimion Rasti i 2017-sesongen.[8] Lundanes avsluttet sesongen 2016 med å bli nummer to på langdistansen i verdenscupfinalen i Aarau i Sveits. Han ble nummer tre sammenlagt i verdenscupen i orientering 2016. For sine prestasjoner i 2016-sesongen ble Lundanes nominert til å vinne pris på Idrettsgallaen 2017 i kategorien «Årets mannlige utøver», samt «Årets lag» som en del av Norges VM-stafettlag.
Under VM i Estland i juli 2017 forsvarte Lundanes gullmedaljen på VM Langdistanse. Dermed er han sammen med Thierry Gueorgiou den eneste som har vunnet den lengste distansen i VM fire ganger.[9] Etter Egil Johansen og Øyvin Thon er han den tredje nordmannen som lykkes med å forsvare en verdensmestertittel i langdistanse. Også Norges stafettlag forsvarte gullet fra VM i Sverige. Startmann Eskil Kinneberg sendte Lundanes ut som nummer to på sin andre etappe hvor han skaffet nesten ett minutts luke ned til sølvvinner Frankrike før han sendte Magne Dæhli ut på siste etappe.[10] Dæhli forsvarte ledelsen og løp Norge inn til nasjonens 12. VM-gull i stafett. For sine prestasjoner i 2017-sesongen ble Lundanes nominert til å vinne pris på Idrettsgallaen 2018 i kategoriene «Årets mannlige utøver» og «Årets navn», samt «Årets lag» som en del av Norges VM-stafettlag.
Under EM i orientering 2018 i sveitsiskeTicino tok Lundanes sitt tredje og fjerde EM-gull. Gullene ble begge vunnet i løpet av ett og samme døgn.[11] 12. mai løp han ankeretappen på Norges lag som vant EM-gull i stafett foran hjemmenasjonen Sveits. Dagen etter vant Lundanes langdistansen foran sveitsiske Matthias Kyburz. Dette var hans tredje strake internasjonale mesterskapstittel på distansen. Under VM i Latvia i august 2018 ble Lundanes den andre herreløper i historien til å vinne VM langdistanse tre år på rad. Tidligere i mesterskapet ble han nummer seks på mellomdistansen og måtte stå over stafetten grunnet magesmerter.[12]
I 2019 deltok Lundanes i sitt tiende verdensmesterskap, sitt andre i Norge, da mesterskapet ble arrangert i Østfold. 14. august ble han den første herreløper gjennom tidene til å vinne VM langdistanse fire ganger på rad. To dager senere gikk han til topps også på mellomdistansen og vant dermed sitt tiende VM-gull.
Lundanes har totalt vunnet 25 NM-gull i orientering, flere enn noen annen mannlig orienteringsløper. 21 av disse gullmedaljene har han vunnet i individuelle øvelser, og 4 i stafett.
Lundanes uttalte til NRK i februar 2022 at han legger opp etter å ha slitt med skader de siste sesongene.[13]
2007: To gull, to sølv i junior-VM i Australia, ett gull, ett sølv nordisk mesterskap junior, tre gull og to sølv i junior-NM, 1.-plass norgescupen junior, 36.-plass sprint-VM senior, 25.-plass verdenscupløp, Sverige
2006: To sølv, en bronse junior-VM i Litauen, seks NM-gull junior, 1.-plass norgescupen junior
2005: To gull, 4.-plass junior-VM i Sveits, to sølv junior-NM, ett gull og to sølv, nordisk mesterskap yngre junior, 1.-plass norgescupen yngre junior
2004: Ett gull, 2 sølv, en bronse junior-NM, 1.-plass norgescupen yngre junior
Ungdom
2003: Gull i Hovedløpet H16
2002: Gull i Hovedløpet H15
2001: Bronse i Hovedløpet H14
I langrenn har Lundanes seks KM-gull i Møre og Romsdal Skikrets (2001–2004), samt 10., 14., 16. og 19.-plass i norgescupen (2004–2005)
(Kilde 2004-2011 Artikkel fra Sunnmørsposten 27.12.2011)
^NRK (14. august 2019). «De siste sportsnyhetene fra NRK». NRK. Besøkt 19. februar 2022. «Norges beste gjennom tidene legger opp: – Tanken er tom. Han har ti VM-gull, fire EM-gull og 25 NM-titler. Nå sier orienteringskongen Olav Lundanes stopp etter en eventyrlig karriere. 34-åringen har slitt med skader de siste sesongene. I fjorårets VM i Tsjekkia måtte han bryte, og han innrømmer at det var tungt å ta beslutningen.»
