Han vokste opp på Bekkelaget utenfor Oslo og var under den andre verdenskrig med i Milorg. Dørum startet for Utenriksdepartementet i 1947, og tjenestegjorde først som kansellist i Hong Kong. Fra 1951 til 1972 jobbet han i Oslo for UD, så 1972 til 1974 i Lusaka som NORADs stedlige representant. Fra 1973 til 1975 var han hovedansvarlig for norske myndigheters direkte kontakt med frigjøringsbevegelser som ANC, SWAPO, MPLA, ZAPU og ZANU.[2] Etter ytterligere to år i Oslo og UD ble han i 1978 ambassaderåd ved Norges ambassade i Kairo og i 1979 chargé d'affaires i Beirut.[3] Han var sendemann (ambassadør) til Tanzania, stasjonert i Norges ambassade i Dar-es-Salaam fra 1982 til 1985, sideakkreditert til Harare, Maputo, Maseru og Mbabane, Gaborone og Luanda. Fra tidlig i 1987 var han ambassadør stasjonert ved Norges ambassade i Harare i Zimbabwe, sideakkreditert til Lusaka i Zambia.
Dørum ble påkjørt og døde i Genève samme høst.[4] Påstanden om at det var en likvidasjon, ble avkreftet av norsk politi året etter.[5] I 1996 ba familien om gjenopptakelse av etterforskningen.[6][7] Innstillingen fra Politiets overvåkningstjeneste til Lasse Qvigstad året etter avfeide teorien om attentat.[8] I 2000 utkom en NRK-dokumentar om Dørum.[9]
^Norsk ambassadør ble likvidert? i NTB tekst den 16. juli 1988.
^W. G. Solberg, Olav Dørum, nekrolog i Aftenposten den 23. september 1987.
^Olav Heltne, Norsk ambassadør i ulykke den 22. september1987, nevner at Dørum ble kjørt ned av en full student fra Namibia.
^Tor Strand, Drept av Botha? i VG 16. juli 1988, nevner at politiet etterforsket ulykken med sjåføren Hans Guibeb som drapssak.
^Geir Selvik, Ba presidenten om beskyttelse. Gjerningsmannen drept i 1989 i Dagbladet den 2. oktober 1996.
^Ifølge —min bror ikke agentArkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine. i VG den 10. april 1996, var broren Andreas Guibeb, student som bodde i Genève da ulykken skjedde. Andreas Guibeb ble senere Namibias ambassadør til Zambia.
^Tror ikke på attentat mot Dørum i NTB tekst den 26. august 1997.
