Nr. 91 Stomperud, ofte bare kalt 91 Stomperud eller Stomperud, er en klassisk, norsk, humoristisk tegneserie om soldaten August Stomperud. Serien viser situasjonskomikk rundt livet i en norsk militærleir. Stomperud begynte som fast innslag i Norsk Ukeblad den 17. april 1937, i nr. 16 fra det året. Nr. 91 Stomperud var det første året bare en fornorsket og oversatt gjengivelse av Rudolf Peterssons populære svenske tegneserie, 91:an Karlsson (debut 1932). Etter hvert begynte man i større grad å gjøre tegneserien mer uavhengig av det svenske forbildet. Stomperud er i dag den eldste norske tegneseriefiguren som fremdeles kommer i nye serier (etterfulgt av Smørbukk som startet i 1938).

Serien handler om militærlivets gleder og sorger og har den naive, men dog snille og rettskafne menig 91 (August) Stomperud fra Sørum i hovedrollen. Kjæresten, Petra, jobber for kapteinen i militærforlegningen, mens de andre viktigste offisersfigurene inkluderer den barske sersjanten, den tykkfalne ungkarsmajoren, den tørre og personlighetsblottede løytnanten og den hissige oppfinnerspiren obersten. 91s beste (u)venn, den listige, men uheldige menig 87, kjemper ustoppelig med ham om Petras gunst. Likevel er det ikke noen tvil om at August og Petra er de uadskillelige kjærestene. De fleste figurene i serien er basert på figurer fra den svenske versjonen.

Figuren 91 Stomperud var basert på den svenske tegneserien 91:an Karlsson, skapt av Rudolf Petersson i 1932. På norsk begynte serien som Stomperud i Norsk Ukeblad i april 1937 med én helside per nummer. Bladet brukte det første året rene gjengivelser av Peterssons manus, med tegninger av Thorbjørn Weea. Etter hvert ble imidlertid redaktøren Ernst Gervin ansvarlig for teksten, en utvikling som etter sigende skal ha vært et resultat av bruddet med nabolandet under krigen. I motsetning til den svenske versjonens snakkebobler, har Norges Stomperud-serie brukt replikker under serierutene nesten helt fra starten (bortsett fra de første ukebladsidene, som var oversatte snakkebobleserier av Petersson). Den er således en av de få norske seriene som ennå lages med tekst under bildene.

Stomperud ble fra starten et fast og stadig mer populært innslag i Norsk Ukeblad, allerede i 1938 begynte et årlig julehefte å komme ut. Juleheftet ble snart en av Norges mest solgte tegneserieutgivelser, og ble på det største trykket i opptil 200 000 eksemplarer hver jul. Årene 1950–1959 ble også et årlig vårhefte utgitt i samme format som juleheftet, skjønt ikke med like stor suksess. Den svenske versjonen av serien 91 Karlsson kommer også ut med et årlig julehefte (siden 1934), men det norske og svenske juleheftet er forskjellige på den måten at det svenske kun byr på opptrykk fra ukeblad, mens det norske inneholder spesialtegnede fortellinger.

I 1951 overtok Odvar Strand manus, mens Weeas assistent, Odd Jørgensen, overtok tegningen da Weea døde i 1961. Jørgensens assistent Leif Isaksen skrev manus til juleheftet fra 1973, og fikk fra 1974 ansvar for både tekst og tegninger til ukebladsidene og juleheftene. I Isaksens periode ble Stomperud gradvis en mer konservativ og fargeløs serie, som litt etter litt mistet kontakten med sin samtid. I tillegg ble historiene mer repeterende, i mange tilfeller direkte gjenbruk av tidligere striper; og de mer og mer stiliserte og kopipregede tegningene fjernet mye av Stomperuds detaljstemning. Etter eget utsagn hadde Isaksen ambisjon om å gjøre Stomperud «så aktuell og moderne som mulig». F.eks. tenkte han på 1970-tallet å «sende» Stomperud som FN-soldat til Libanon under den pågående borgerkrigen, men forlaget mente at krigen var for alvorlig til å spøke med, så idéen ble forkastet.^[1]

I 1997 sluttet Isaksen å levere nytt stoff til den ukentlige helsiden (Norsk Ukeblad fortsatte å bruke opptrykk av gamle sider frem til 2009, da serien ble fjernet fra bladet). Isaksen fortsatte imidlertid å levere nytegnet stoff til juleheftene fram til 2005. Stomperud ble også, parallelt med Nils og Blåmann, avbildet på et norsk frimerke tegnet av Isaksen i 2000.

I 2005 tok Håkon Aasnes over som forfatter og tegner, og juleheftet for det året var delt på midten mellom ham og Leif Isaksen. Dessuten var dette det første juleheftet utgitt av Egmont Serieforlaget, og det første på 32 sider i stedet for de foregående års 16. Egmont utga også et Julekryss-hefte med Stomperud i 2005 for å markere skiftet, akkompagnert med tegninger av Leif Isaksen og Håkon Aasnes og noen eksklusive åtteruters serier av Aasnes; hvorav alle seriene hadde kryssord som tema. Fra og med juleheftet 2006 skriver og tegner Håkon Aasnes serien alene, og er i gang med å revitalisere og modernisere Stomperud med blant annet innslag av snakkebobler, flere kvinnelige, militære bifigurer samt større vekt på dagsaktuelle temaer og mer detaljerte, gjennomarbeidede tegninger enn Isaksen hadde. Tegnemessig minner Aasnes' stil om Thorbjørn Weea, den første og mest berømte norske Stomperud-tegneren.

Selv etter at Aasnes overtok juleheftet viste ikke Norsk Ukeblad noen interesse av å ansette ham som tegner av nye, ukentlige sider. Opptrykk av Odd Jørgensens 40 år gamle seriesider fortsatte kronologisk frem til den faste siden ble fjernet i februar 2009, tilsynelatende grunnet en mer 'feminin' omlegging av ukebladet.

Den svenske versjonen av Stomperud 91 Karlsson ble grunnlag for en serie spillefilmer på 40- og 50-tallet. Filmene tok seg dog store friheter fra serien. Noen Stomperud-film så aldri dagens lys, men på 1980-tallet ble det faktisk laget en kort, tegnet reklamefilm for Norsk Ukeblad med figuren; den ble produsert i England.

Ifølge tidsskriftet TEGN (03/2002), ble Norsk Ukeblad stanset i fire uker etter at Gervin og Weea drev gjøn med okkupasjonsmakten i et Stomperud-avsnitt i 1942. I februar 1943 ble så redaktør Gervin og illustratøren Gunnar Bratlie arrestert da sistnevnte tegnet en forside på bladet som latterliggjorde Hitler og Quisling. Dette førte til at Norsk Ukeblad, og dermed også Stomperud, ble lagt på is i to år. Da freden kom våren 1945 ble den omstridte forsiden trykket på nytt, og i samme nummer kom Stomperud tilbake til Norge etter eksil i England som krigshelt.

Stomperuds julehefte kom ikke ut krigsårene 1943-44.

Seriefiguren August Stomperud er fra Sørum, og det lokale idrettslaget der har antatt figuren som sin maskot. Dette innebærer at de bruker både Stomperud-navnet og tegninger av figuren i ulike sportsantrekk og idrettsrelaterte situasjoner. Sørum Idrettslags stadion har fått navnet Stomperud stadion^[2], og laget arrangerer årlig flere idrettsaktiviteter eller -konkurranser med fellesbenevnelsen «Stomperud Arrangementene».^[3] Per 2020 inngår følgende arrangementer:

• Stomperudrittet (sykkelritt)^[4]
• Stomperudmarsjen (turmarsj)^[5]
• Stomperudløpet (landeveisløp)^[6]
• Stomperudrennet (skirenn)^[7]
• Stomperudkarusellen^[8]

• Om norske tegneserier 1935-1950