Norman Gary Finkelstein (født 1953; uttales /finkelsjti:n/) er en amerikansk intellektuell, statsviter og tidligere professor. Han er kjent for bøker og artikler om Israel-Palestina-konflikten, og for sin kritikk av det han oppfatter som bestemte politiske organisasjoners og partiers utnyttelse av holocaust. Han er også kjent for å ha gått ut mot Joan Peters og hevdet at det er avgjørende feil i hennes bok Fra uminnelige tider.
Han er født i en jødisk familie som sønn av holocaust-overlevende, og har skrevet flere bøker, hvorav noen særlig kjente er Image and Reality of the Israel-Palestine Conflict, The Holocaust Industry; Reflections on the Exploitation of Jewish Suffering (utgitt på norsk i 2004) og Beyond Chutzpah: On the Misuse of Anti-Semitism and the Abuse of History (utgitt på norsk i 2007 under tittelen Til Israels forsvar? - om historieforfalskning og misbruk av antisemittismebegrepet)[4] og den siste: 'This Time We Went Too Far': Truth and Consequences of the Gaza Invasion.
Bakgrunn
Norman Gary Finkelstein ble født 8. desember 1953 i Brooklyn i New York i en jødisk familie. Han har skrevet om foreldrenes opplevelser under annen verdenskrig. Moren, Maryla Husyt Finkelstein, datter av en ortodoks jødisk far, vokste opp i Warszawa og overlevde Warszawa-ghettoen og konsentrasjonsleiren Majdanek, samt to arbeidsleirer. Hennes første ektemann, en kjæreste som faren hadde insistert på at hun giftet seg med, av religiøse grunner, før de gikk inn i ghettobunkeren, døde under krigen. Hun oppfattet dagen da krigen sluttet som den verste i livet sitt, siden hun da ble klar over at hun var alene, og at hennes foreldre og søsken var døde. Normans far, Zacharias Finkelstein, overlevde både Warszawa-ghettoen og Auschwitz.[5]
Norman Finkelstein vokste opp i New York City. I sin selvbiografi minnes Finkelstein sin sterke identifisering i ungdommen med raseriet moren, som selv hadde opplevd et folkemord, følte mot overgrepene som hun mente USA stod for i Vietnam. Han skrev at han «internaliserte hennes indignasjon» og at foreldrehjemmet var preget av empati med andres lidelser. Han har siden sammenlignet en del av det foreldrene opplevde med det palestinerne opplever i dag.
Utdannelse og forskning
Finkelstein studerte ved Binghamton University i New York i 1974, og deretter ved École Pratique des Hautes Études i Paris. Han tok mastergrad i statsvitenskap ved Princeton University i 1980, og tok deretter doktorgraden samme sted med en avhandling om sionisme. I 1984 fikk han stor oppmerksomhet da han avslørte flere feil som forfatteren Joan Peters hadde kommet med i boka Fra uminnelige tider, som omhandlet historien til det palestinske flyktningsproblemet. Finkelstein gjennomgikk hver eneste fotnote i Peters' bok, som er et forsvar for staten Israel, og konkluderte med at den var «en monumental forfalskning», en konklusjon som har fått støtte fra en rekke fremtredende akademikere.[6][7][8]
Noen israelske historikere, som Benny Morris, Ilan Pappe, Avi Shlaim og Shlomo Ben-Ami, har gjennom sine verker indirekte støttet Finkelsteins kritikk gjennom å vise at det palestinske mandatområdet ikke var et ubebodd land, slik Peters påsto. Finkelstein hevder også at Alan Dershowitz i boka The Case for Israel har plagiert Peters' bok uten å kreditere den. Finkelstein viser til identiske passasjer i Peters' og Dershowitz' verker der Dershowitz siterer nøyaktig de samme utdragene som Peters har sitert med fotnotehenvisning. Dershowitz har bare vist til originalkildene for sitatene og ikke til Peters, og Finkelstein påstår at Dershowitz må ha brukt Peters som sekundærkilde. Dershowitz har imidlertid avvist disse påstandene.
Han har vært ansatt ved Brooklyn College, Rutgers University, Hunter College, New York University og DePaul University, hvor han var førsteamanuensis fra 2001 til 2007. Det vekket betydelig oppsikt da han ikke fikk fast ansettelse som professor i 2007, bl.a. fordi Israeltilhengeren Alan Dershowitz, en av Finkelsteins argeste motstandere, hadde drevet en aktiv kampanje mot at Finkelstein skulle bli ansatt. Vedtaket om ikke å gi Finkelstein fast ansettelse ble fattet med knappest mulig flertall, men universitetet benektet at Dershowitz' aktiviteter hadde påvirket beslutningen. Universitet nektet samtidig å gi fast ansettelse til Mehrene Larudee, en sterk tilhenger av Finkelstein, til tross for at hennes institutt og dekan gikk inn for ansettelse.
Finkelstein kom siden til en minnelig ordning med DePaul University, og universitetet uttalte at Finkelstein er en «produktiv forsker og fremragende lærer».
Faglige vurderinger av Finkelstein
Finkelsteins arbeid har blitt kommentert av blant andre holocaustforskningens nestor Raul Hilberg, den israelske historikeren Avi Shlaim og Noam Chomsky.[trenger referanse] Ifølge Raul Hilberg har Finkelstein
«academic courage to speak the truth when no one else is out there to support him... I would say that his place in the whole history of writing history is assured, and that those who in the end are proven right triumph, and he will be among those who will have triumphed, albeit, it so seems, at great cost».[9][10]
I 2003 anklaget han professor og jurist Alan Dershowitz for plagiat. Alan Dershowitz kritiserte Norman Finkelstein offentlig for hans arbeid, inkludert hans bok "The Holocaust Industry", som hevder at Holocaust-minnet har blitt utnyttet for politisk og økonomisk gevinst. Dershowitz anklaget Finkelstein for å være en forvrenger av fakta og for å ha antisemittiske tendenser.
Finkelsteins synspunkter og hans pågående debattstil førte til spenninger innen universitetet. Mens noen støttet hans rett til å uttrykke seg fritt, følte andre at hans meninger var støtende eller uakseptable ettersom det mente at hans debattstil ofte var preget av ad hominem. Disse spenningene førte til slutt til beslutningen om å si ham opp.[11][12][13]
Politisk ståsted
Finkelstein støtter palestinernes rett til ikke-voldelig motstand mot "de israelske okkupantene." Han sammenligner også Israels politikk med Gestapos metoder. I en artikkel i Aftenposten 14. januar 2006 argumenterer han for at Israel må boikottes av det internasjonale samfunnet fordi han mener at landet bryter folkeretten og undertrykker palestinerne.
Norman Finkelstein har selv reist mye på kryss og tvers i de palestinske områdene, for å bli bedre kjent med palestinernes hverdag. Han har i intervjuer knyttet sitt engasjement for palestinernes rettigheter til de skjebnene han har sett med egne øyne.
Finkelstein blir sterkt kritisert av de gruppene og organisasjonene han selv kritiserer. Høyreorienterte jødiske grupper har gått så langt som å beskylde ham for å være «selvhatende jøde», en påstand som Finkelstein selv tilbakeviser.[14] Da Finkelstein var på foredragsturne i Norge i mars 2006, ble en rekke norske forskere på holocaust og Midtøsten-konflikten spurt om de ville møte Finkelstein til debatt. Samtlige avviste forespørselen. Finkelstein snakket for fulle saler i både Oslo, Bergen og Trondheim.
[15][16][17]
Norman Finkelstein anser seg som ateist, og hører hjemme på den politiske venstresiden.
Nektet innreise til Israel
I 2008 ble Finkelstein nektet innreise til Israel. Da han landet på Ben Gurion-flyplassen ved hovedstaden Tel Aviv ble han tatt i forhør og deretter sendt tilbake til Amsterdam. Israelske myndigheter uttalte at Finkelstein ble deportert på grunn av hans antisionistiske synspunkter og kritikk mot Israel.[18] Han ble deretter nektet innreise i Israel de neste 10 årene.[19]
Holocaustindustrien
Boken The Holocaust Industry ble oversatt til norsk som Holocaust-industrien: refleksjoner over utnyttelsen av jødenes lidelser og utkom på Spartacus forlag i 2004. Det er sammen med Beyond Chutzpah den eneste boken av Finkelstein som foreligger i norsk utgave.
Norman Finkelsteins sentrale tese i boken Holocaust-industrien er at holocaust brukes som ideologisk våpen og økonomisk melkeku for jødiske interessegrupper.
Han mener at holocaust i tiårene etter annen verdenskrig ble sett på som skamfullt og først «gjenoppdaget» av amerikanske jøder etter seksdagerskrigen i 1967. Et viktig motiv skulle ifølge Finkelstein være å ta brodden av kritikken mot Israel.
Finkelstein skiller mellom Nazi Holocaust, som folkemordet på blant annet jøder begått av Nazi-Tyskland, og «The Holocaust», som han mener er den moderne myten om det unike folkemordet som brukes av Israel og jødiske grupper for politisk og økonomisk vinning.
Han har kritisert den stadige opprettelsen av nye museer og sentre viet til holocaust, og har bl.a. sammenlignet det med at Tyskland skulle ha et museum i hver by om utryddelsen av indianerne i USA. Finkelstein har også kritisert mye av holocaustforskningen for å holde lav kvalitet, og har rettet hard kritikk mot blant andre Alan Dershowitz og Daniel Goldhagen.
Ifølge Finkelstein blir andre og like store folkemord fortiet av politiske grunner.
I Morgenbladet uttalte han i februar 2000 at «i de senere årene har holocaust-industrien brukt nazistenes jødeutryddelser til å presse europeiske land for penger i navnet til det de kaller «trengende ofre for holocaust» og videre at «nå krever The Jewish Congress 60 milliarder dollar fra Polen på vegne av 3,5 millioner døde jøder. Kravet vil ruinere Polen. I virkeligheten dreier det seg om å berike de jødiske organisasjonene».
Boken har blitt sterkt fordømt av organisasjoner som Anti-Defamation League, en organisasjon Finkelstein også er en sterk kritiker av.
Film om Finkelstein
American Radical – the trials of Norman Finkelstein er en dokumentarfilm laget i 2009 om den amerikanske akademikeren Norman Finkelsteins liv og arbeid. Filmen er produsert av Baraka Productions og regissert og skrevet av de canadiske filmskaperne David Ridgen og Nicolas Rossier.[20]
