De skandinaviske lotteforbundene har lånt navn fra og blitt inspirert av Lotta Svärd-organisasjonen, en frivillig paramilitær hjelpeorganisasjon for kvinner i Finland 1920-1944. Bildet viser finske lotter med den tyske generalobersten Nikolaus von Falkenhorst 1941.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Trine Ørner, NLFs formann 1947–1953.[1][2] Jakkenålene hun bærer er merket med Lotta Svärds hakekorssymbol, «NKFV» (Norske Kvinners Frivillige Verneplikt, dannet 1928), «NLF», «SLK» (Svenska Lottakåren, dannet 1924), «DKB» (Danske Kvinders Beredskabskorps) og «DL» (Danmarks Lottekorps, dannet 1946, nedlagt 1989).
Foto: Billedbladet NÅ/Arkivverket
Norges Lotteforbund (NLF) var opprinnelig en norsk kvinneorganisasjon som i dag arbeider frivillig som del av Totalforsvaret. Tanken var at norske kvinner i en krigssituasjon skulle kunne overta mennenes oppgaver der hvor det var praktisk.
Da krigen brøt ut var det mange som ønsket å bidra, men som manglet den kompetansen som trengtes. Eksisterende lotter hadde tilegnet seg denne allerede før krigen.
Forbundet ble tvangsoppløst av okkupasjonsmakten under krigen, men reetablert og kalte inn til frivillig tjeneste da freden kom. Flere lotter bodde blant annet i provisoriske brakker i Finnmark i flere år etter krigen, for å hjelpe til å gjenreise samfunnet tyskerne brente.
Heimevernet begynte i 1946 å ta form og enkelte lotteforeninger hadde allerede vært i kontakt med de lokale HV-avdelinger. Det store stridsspørsmålet i 1947 var tvungen verneplikt for kvinner. Landsmøtet uttalte seg mot verneplikt for kvinner, men for alminnelig arbeidsplikt for kvinner i krig. 31. oktober 1947 ble det undertegnet en avtale mellom NLF og Heimevernet om samarbeid.
Etter at NLF hadde fått avtaler med de forskjellige forsvarsgrenene/HV, fikk lottene spesialutdannelse og inngikk personlige avtaler om registrering (freds- og mob.plassering).
Ifølge St.p. av 1957 ble det bestemt at mob.plasserte lotter skulle stilles på lik linje med annet frivillig personell i Forsvaret og benevnes KIF reservepersonell.
Fra 1989 omdefinerte Stortinget lottenes rolle. Man fikk nå mulighet til å inngå personlig avtale med tjenestested om mobiliserings-disponering (A-lotte) og dermed også muligheter til å disponeres i stridende stilling. Ny samarbeidsavtale mellom NLF og FO ble inngått i 1990.
I 2019 åpnet lottene for å ta inn menn, etter ønske fra daværende sjef for Heimevernet, Eirik Kristoffersen.
I dag er Norges Lotteforbund en viktig kilde til å rekruttere personell til Heimevernet. Norske statsborgere som ikke har gjennomført ordinær verneplikt/førstegangstjeneste kan ved å bli lotte kurses, utdannes og trenes for seleksjon til Heimevernets Våpenskole. Der mottar man grunnleggende soldatkurs og kan mobiliseres i heimevernsdistrikter med behov for mer personell.
Begrepet «lotte»
Betegnelsen «lotte» hadde bakgrunn i at det i 1920 ble etablert en frivillig paramilitær hjelpeorganisasjon for kvinner i Finland som het «Lotta Svärd» etter en kvinnefigur i nasjonaleposet Fänrik Ståls sägner (1860). Dette ga opphavet til at man i Norge, Sverige og Danmark innførte begrepet «lotter». Den finske organisasjonen eksisterte fra 1920 til 1944.
Det ble i 2019 besluttet at menn også kunne bli lotter.[3]
Historikk
NLF ble stiftet av Jacobine Rye (1861–1939) 19. mars1928 under navnet Norske Kvinners Frivillige Verneplikt (NKFV).
Formålet med organisasjonen var opprinnelig at norske kvinner i en krigssituasjon skulle kunne overta mennenes oppgaver der hvor det var praktisk. Lottene arbeider idag innen områder som sanitet, samband, stabsoppgaver, transport og forpleining, foruten et bredt samarbeid med sivile aktører.
Siden 1. juli1951 har organisasjonen fått bevilget økonomisk støtte over statsbudsjettet til blant annet administrasjon og til verving og utdannelse av lotter.
Hederstegn
Siden 1990 har organisasjonen delt ut Norges Lotteforbunds hederstegn til norske militære eller sivile personer som har lagt ned et særlig viktig arbeid for til fremme av NLFs formål.
