Nome er en by i Alaska med ca. 3 800 innbyggere i 2017, de fleste inuiter.[3] Byen ble grunnlagt i 1898 som Anvil City, men det amerikanske postvesenet mente navnet var for lett å forveksle med Anvik som ligger i samme område.[4]
Navnet Nome stammer trolig fra James Cook, som kartla Beringstredet i 1780-årene. Neset litt nord for den senere byen hadde ikke noe navn, og Cook skrev «Name?» i margen på kartet. Senere leste man dette som «Nome», og trodde det var navnet på stedet.[5]
Grunnlaget for byen var gullgraving. Nordmannen Jafet Lindeberg sammen med svenskene Erik Lindblom og John Brynteson fant gull i Anvil Creek i 1898. Nyheten spredte seg fort og man regnet med at i løpet av det første året fra funnet kom over 10 000 mennesker til Nome. Første folketelling var i 1900, da bodde det 12 488 mennesker der. Hus var mangelvare, og teltbyen strakte seg 48 km langs kysten fra Cape Rodney til Cape Nome.
Spanskesyken
Under første verdenskrig dro en strøm av unge menn fra Alaska til skyttergravene i Europa, med påfølgende svikt i gullgravingen. Mellom 1916 og 1918 falt produksjonen med to tredjedeler. Innbyggertallet i Anvil City, gruveleiren i Nome, falt fra rundt 20.000 i 1900 til rundt 850 i 1920.[6]
Samme år ble byen rammet av spanskesyken. Smitten kom dit med dampskipet «Victoria» i oktober 1920. Flere passasjer ble syke på veien nordover, og ved ankomsten til Nome ble de nektet å komme i land. Smitten nådde byen likevel, og de neste dagene ble mer enn 90 % av innbyggerne syke. Verst gikk det ut over inuittene, som ikke hadde like godt immunforsvar som hvite.[7] Av de 250 inuittene i Nome døde 200 i løpet av høsten og vinteren.[8] De døde ble hentet i kjerrer og lempet stivfrosne i hauger, siden tundraen var bunnfrossen. Panikkslagne kjempet folk for å få plass i det siste skipet som forlot Nome for vinteren. Men før det rakk ut i rom sjø, var de første blitt syke. Før skipet kom til Seattle, var fire døde og over 150 smittet.[9]
I 1925 ble Nome rammet av difteri. Motgiften befant seg i Nenana. 20 hundesledespann fraktet serumet 1000 km gjennom Alaskas villmark på 5 dager mellom 27. januar og 1. februar. Nordmennene Leonhard Seppala med lederhunden Togo og Gunnar Kaasen med lederhunden Balto gjorde en formidabel innsats. Sledehundløpet Iditarod kjøres hvert år for å minnes denne bragden.
.jpg)
