En nokturne eller noktyrn, også skrevet nocturne på riksmål, er et musikkstykke av romantisk eller drømmende karakter.^[1] Nokturner er ofte inspirert av eller skrevet for å skildre en natt. Ordet kommer av det franske ordet for «nattlig».

Betegnelsen nocturne ble først brukt om musikkstykker i begynnelsen av det 19. århundre^[2], om ensemble-verker med flere satser. Noen ganger ble den italienske ekvivalenten for ordet nocturne, notturna, brukt; for eksempel for Wolfgang Amadeus Mozarts Serenata Notturna. På denne tiden skulle ikke nokturnene nødvendigvis skildre en natt, men snarere fremføres om natten, omtrent som en serenade.

Den langt mer kjente form for nokturne, et ensatset stykke oftest skrevet for enkelt piano, ble utviklet hovedsakelig i det 19. århundre. De første slike nokturnene ble skrevet av den irske komponisten John Field, som regnes som den moderne nokturnens far. Dens mest kjente eksponent, derimot, var Frédéric Chopin, som skrev 21 av dem. Senere komponister av nokturner for piano er Gabriel Fauré og Erik Satie.