Muravjov var aktiv i en rekke proto-dekabristiske bevegelser. I 1816 var han en av grunnleggerne av det hemmelige selskap Frelsesunionen. I 1820 gikk han åpent ut som talsmann for republikansk styre i Velferdsunionen. Etter at Velferdsunnionen ble oppløst i 1821 ble Muravjov det nordlige selskaps høyeste duma og ble leder for Det nordlige selskap. Han ble også valgt inn i ledelsen for Det sørlige selskap. Han skrev utkast til en ny russisk statskonstitusjon, og traktatem «merkelig konversasjon» som begrunnet behovet for å gjøre opprør mot despotisme.[2][3]
Han var på permisjon og ute på landet da Dekabristopprøret fant sted den 14. desember 1825, og deltok således ikke direkte i dette. Men han var innblandet, og ble arrestert og fengslet i Peter-og-Paul-festningen i St. Petersburg. Han ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til 20 års hardt straffearbeid. Han ble sendt til Nertsjinskgruvene, og så i 1835 sendt i eksil i guvernementet Irkutsk, der han døde i 1843.[3]
^ab«¿Decembrist revolt?». St. Petersburg's Jews - Three Centuries of History. St. Petersburg: ORT-Ginzburg. 2003. Besøkt 24. februar 2014.
Litteratur
Druzhinin, N. M. (1933). Dekabrist Nikita Murav’ev. Moscow.
Mazour, Anatole G. (1937). The First Russian Revolution, 1825: The Decembrist Movement, Its Origins, Development, and Significance. Stanford, CA: Stanford University Press
