Frelsesunionen (russisk Союз спасения, fra 1817 Selskapet for de sanne og trofaste sønner av Fedrelandet, russisk: Общество истинных и верных сынов Отечества) (1816–1817), var den første hemmelige dekabristorganisasjonen i Russland.

Den ble stiftet 9. februar 1816 i St. Petersburg og besto hovedsakelig av offiserer fra den keiserlige garden, totalt omkring 30 personer som hadde deltatt i krigen mot Napoleon i 1812 og i militæraksjonene de kommende to årene.

Foreningens vedtekter ble skrevet av Pavel Ivanovitj Pestel (1793–1826), og var influert av tidligere frimurerselskap. Vitnemålet fra Sergej Trubetskoj fremhevet at medlemmene i hovedsak var opptatt av :«nødvendigheten av å være til nytte for staten, å fremme alt som var nyttig, om ikke være medvirkende, men i det minste gjennom å uttrykke sin støtte, å bekjempe maktmisbruk gjennom offentlig omtale maktmisbruk fra embetsmenn, samt å særlig streve mot å knytte seg til nye ogn pålitelige medlemmer etter å først av undersøkt deres hensikter og vurderinger, eller til og med sette disse på prøve».

Medlemmene planla militærkupp i forbindelse med skifte av monarker, og ville innføre konstitusjonelt monarki og avskaffe livegenskapet.

Intern uenighet førte til at selskapet ble oppløst høsten 1817, mens i 1818 ble Frelsesunionen omskapt til Fremskrittsunionen som var et større hemmelig selskap som telte over 200 medlemmer.

Bevegelsen var delt i en nordlig og sørlig gren. Den nordlige delen som hadde sin base i St. Petersburg, hadde særlig fokus på ønsket om et konstitusjonelt monarki etter modell av Storbritannia, mens den sørlige delen, med base i den lille garnisonsbyen Tulsjyn i Ukraina, var mer radikale og ønsket å avskaffe monarkiet, innføre republikk og gjennomføre en landreform.^[1]

I ledelsen i den nordlige delen var offiserer i den keiserlige garden, blant dem Nikita Muravjov, prins Sergej Petrovitsj Trubetskoj og prins Jevgenij Obolenskij.^[1]

• Союз спасения (Frelsesunionen)^{[død lenke]} (russisk)