Han var sendebud i Stockholm 1748-59 og utenriksminister 1762-81. Hans ideal var et samarbeide mellom nordlige stater for å skape en motvekt mot de sydlige landene.[trenger referanse] Panins tanke om «den nordiske akkord» forestilte seg Preussen og England som viktigste allierte, og dessuten Sachsen, Polen og de skandinaviske kongedømmer.[trenger referanse] Sammen skulle dette være motvekt mot Østerrike, Frankrike og Spania.[trenger referanse] Dermed svingte den russiske utenrikspolitikk under Panin fra den tidlige binding til Østerrike. Men verken Preussen under Fredrik den store eller England ville innlate seg på så tette bånd til Russland som Panin hadde forestilt seg.[trenger referanse]
