Nicholas DiMarzio var sønn av Nicholas sr. og Grace (née Grande) DiMarzio som den eldre av tre søsken. Hans far tjenestefjorde i US Armed Forces, men ble senere en helsedirektør i byen Newark. Alle Nicholas' besteforeldre hadde innvandret til USA fra Sør-Italia. [1]
Prest
Nicholas Anthony DiMarzio ble presteviet den 30. mai 1970 for erkebispedømmet Newark.
Den 7. juni 1999 utnevnte Johannes Paul II til biskop av Camden. Han ble innført i embedet den 22. juli samme år i St. Agnes Church i Camden.[2]
Han opprettet et Office of Ethnic Ministries, og likeså for Black Catholic Ministry, og for Hispanic Ministry.[3] DiMarzio startet også et eget apostolat for Haitian community og to ministerier for henholdsvis koreanske og vietnamesere. I 2000 eteblerte biskop DiMarzio Mater Ecclesiae Chapel, den første kanonisk etablerte misjon eid av bispedømmet og betjent kun av bispedømmets sekulærprester for feiting utelukkende av den tridentinske messe.[4]
Biskop av Brooklyn
Johannes Paul II utnevnte ham den 1. august 2003 til biskop av Brooklyn. Den 3. oktober samme år ble han innført i embedet. En av DiMarzios første handlinger var å tale på Immigrant Workers Freedom Ride Rally i Flushing Meadows Park i Queens i New York. I november 2003 talte til for medlemmer av det muslimske samfunn i Brooklyn ved en ramadanfeiring. Han deltok senere på den femte verdenskongress for Det pavelige råd for pastoral omsorg for migranter og omreisende mennesker i Roma.
I 2003 ble DiMarzio invitert til å bli med i Global Commission on International Migration, sponset av FN. Den 31. desember 2005 publiserte den en rapport med tittelen «Migration in an interconnected world; New directions for action». DiMarzio var den eneste amerikaneren i kommisjonen på 19 medlemmer.[5]
DiMarzio har utstedt tre hyrdebrev som biskop av Brooklyn.
Fra 2004 til 2007 ledet DiMarzio den innenrikspolitiske komité innen Den amerikanske konferanse for katolske biskoper. I løpet av hans funksjonstid formulerte komiteen «Forming Consciences for Faithful Citizenship» publisert i 2008, og ble godkjent av bispekonferansen.[6] Han har også fungert som leder av Bishops' Migration Committee, og ble medlem av styret for Catholic Relief Services og leder av bispekonferanses finanskomité, og medlem av biskopenes Task Force for katolske biskoper og politikere.
I 2019 hevdet en mann at DiMarzio hadde seksuelt misbrukt ham gjentatte ganger på 1970-tallet, da han var altergutt i St. Nicholas Parish og student ved St. Nicholas School i Jersey City, der DiMarzio den gang var sogneprest. I mars 2021 saksøkte han DiMarzio og bispedømmet.[8] DiMarzio avviste påstanden i 2020:
In my nearly 50-year ministry as a priest, I have never engaged in unlawful or inappropriate behavior and I emphatically deny this allegation. I am confident I will be fully vindicated.[9]
I juni 2020 hevdet en annen at DiMarzio hadde misbrukt ham seksuelt under privat katekismeundervisning da han var 6 til 7 år fra 1979 til 1980, i Holy Rosary menighet i Jersey City, og krevde $20.000.000 i kompensasjon. Sakene fikk atskillig presseomtale. DiMarzio nektet på begge beskyldninger, og hans advokat skrev til Associated Press at «We have uncovered conclusive evidence of Bishop DiMarzio's innocence.»[10][11] Vatikanet igangsatte granskning i pakt med direktivet Vos estis lux mundi. Den 1. september konkluderte Kongregasjonen for troens utbredelse i Vatikanet avvisende, og sa at de fant de to beskyldningene «not to have the semblance of truth». [12]
DiMarzios spalte med tittelen «Put Out Into the Deep» dukket opp ukentlig i bispedømmeavisen The Tablet.[13] Han skrev også ukentlig på Currents et segment med tittelen «Into the Deep», hvor han diskuterte bispedømmet, lokale, nasjonale og internasjonale nyheter.
Pave Frans innvilget den 29. september 2021 biskop Nicholas Anthony DiMarzio aldersbetingede avskjedssøknad.[14]
