Nevermore er et amerikansk heavy metal-band fra Seattle, Washington, dannet i 1992. Bandet ble dannet etter at tre av medlemmene — vokalist Warrel Dane, bassist Jim Sheppard og gitarist Jeff Loomis — avsluttet sitt forrige band Sanctuary.[1] De hadde en rekke trommeslagere før de ansatte Van Williams i 1994. Nevermore har hatt flere utskiftninger i besetningen, og per 2024 er Loomis det eneste gjenværende originalmedlemmet.[2][3]
Bandet utvidet til fem medlemmer i 1996 med gitarist Pat O’Brien. Etter albumet The Politics of Ecstasy (1996) ble han erstattet av Tim Calvert, som spilte på deres to neste album, Dreaming Neon Black (1999) og Dead Heart in a Dead World (2000). Calvert forlot Nevermore kort tid etter utgivelsen av Dead Heart in a Dead World, og bandet gikk tilbake til å være en firemannsband.
Nevermore ble på nytt fem i 2004 med Steve Smyth, som bidro på deres sjette studioalbum This Godless Endeavor (2005). Han forlot bandet i 2006. I årene 2007–2009 tok Nevermore pause på grunn av helseutfordringer hos tre av medlemmene.[4]
Nevermore tok en ny pause i 2011 på grunn av personlige konflikter, noe som resulterte i at Loomis og Williams forlot bandet.[5] Til tross for at de aldri offisielt ble oppløst, var bandet i realiteten inaktivt da Dane døde i 2017.[6][7] I desember 2024 kunngjorde Loomis og Williams at Nevermore ville gjenforenes i 2025.[2][3][8]
Historie
Tidlige år (1992–1993)
Nevermore startet tidlig på 1990-tallet, da bandet Sanctuary ble presset av plateselskapet sitt til å endre musikalsk stil fra heavy metal til grunge, som på den tiden oppnådde stor kommersiell suksess takket være band som Nirvana og Pearl Jam (begge for øvrig også fra Seattle). Warrel Dane og Jim Sheppard var uenige i denne endringen, og bestemte seg derfor for å starte et eget prosjekt. Loomis hadde nettopp blitt med i Sanctuary da det ble oppløst, men ble med de to andre for å starte Nevermore. De rekrutterte Van Williams som trommeslager, og ga samme år ut demoen Utopia.[1]
Nevermore, In Memory og The Politics of Ecstasy (1994–1996)
Mot slutten av 1994 fikk bandet en stabil besetning, og i 1995 ga de ut det selvtitulerte debutalbumet gjennom Century Media Records. Albumet fikk mye oppmerksomhet, og utgivelsen ble fulgt av en Europa-turné med Blind Guardian og en Nord-Amerika-turné med Death.
Andre-gitarist Pat O’Brien sluttet seg til bandet før utgivelsen av EP-en In Memory og deltok også i innspillingen av det påfølgende albumet The Politics of Ecstasy, begge fra 1996. O’Brien forlot deretter Nevermore for Cannibal Corpse, og Curran Murphy ble hentet inn som turnégitarist for bandet inntil Tim Calvert kunne bli med i besetningen.
Dreaming Neon Black og Dead Heart in a Dead World (1999–2001)
Tre år uten utgivelser fulgte, men i 1999 ble albumet Dreaming Neon Black utgitt. Tekstene på albumet, delvis basert på hendelser Warrel Dane opplevde etter forsvinningen av sin mangeårige kjæreste, forteller historien om en manns gradvise reise inn i vanvidd etter tapet av kvinnen han elsket.[9][10] Sporene på albumet varierer i stil, fra langsomme og melodiøse til aggressive og progressive.
En omfattende turné fulgte, der Nevermore delte scene med band som Mercyful Fate, Arch Enemy, Iced Earth og Opeth. Etter turnéens slutt i 2000 forlot Calvert bandet etter å ha giftet seg. I stedet for å finne en erstatter bestemte bandet seg for å fortsette som en kvartett med innleide gitarister til liveopptredener—som Curran Murphy og Chris Broderick (Megadeth). Albumet Dead Heart in a Dead World (2000) ble etterfulgt av turneer med flere band, spesielt med In Flames og Shadows Fall sent i 2000 og Savatage i 2001.
Enemies of Reality og This Godless Endeavor (2003–2007)
Bandets femte album, Enemies of Reality (2003), fikk mye kritikk for produksjonen, og ble gitt ut på nytt i 2005 etter å ha blitt remikset av Andy Sneap.[11] På turné fikk bandet med Steve Smyth, tidligere gitarist i Vicious Rumors og Testament. Smyth ble etter hvert en permanent del av besetningen.
Et sjette album, This Godless Endeavor, ble utgitt i juli 2005. Nevermore dro deretter på turné med Dave MustainesGigantour sommeren 2005. I 2006 turnerte de både med Disturbed og som direkte support for In Flames på den andre delen av deres Nord-Amerika-turné.
2006 ble et utfordrende år for Nevermore. Jim Sheppard måtte gjennomgå en operasjon for Crohns sykdom, og Steve Smyth måtte ha en nyretransplantasjon.[12] Smyth vendte aldri tilbake til Nevermore etter operasjonen, på grunn av personlige uenigheter.[4] 12. september 2006 skulle Nevermore spille inn sin første fullengde-DVD live på Zeche-klubben i Bochum, Tyskland. Konserten skulle filmes med syv kameraer, og live-innspillingen skulle produseres av Andy Sneap. Men ifølge Nevermores offisielle nettside ble Warrel Dane syk med en infeksjon samme dag, noe som førte til at han måtte oppsøke lege på et sykehus i Dortmund, Tyskland. Legene insisterte på at han skulle holdes på sykehuset, og konserten ble avlyst den kvelden.[13] For å kompensere for dette, ble bandet og lokalet enige om å gjennomføre konserten 11. oktober 2006.
Soloarbeid og The Year of the Voyager (2007–2009)
Den doble DVD-en fra live-opptaket i 2006 ble utgitt 20. oktober 2008, med tittelen The Year of the Voyager. Den inneholder også en dokumentar om Nevermore, alle bandets promofilmer og tidligere opptak fra deres 11 år lange karriere. Dette var den eneste utgivelsen som inkluderte turnégitaristen Chris Broderick, som senere forlot bandet for å slutte seg til Megadeth.
På grunn av de mange helseproblemene blant medlemmene, tok Nevermore pause i årene 2007–2009.[4]
Deres syvende album, The Obsidian Conspiracy (2010) ble innspilt med Soilwork-gitarist Peter Wichers som produsent. Under Nord-Amerika-turneen høsten samme år spilte Nevermore med oppvarmingsbandene Warbringer, Hatesphere og Blackguard.
I 2011 ble Nevermore oppløst som følge av at Loomis og Williams forlot bandet. Vokalist Dane døde av et hjerteinfarkt i 2017, etter å ha hatt helse- og alkoholproblemer i en årrekke.[7]
Pause, mulig gjenforening og dødsfall (2011–2018)
I april 2011 avlyste Nevermore sin planlagte Nord-Amerika-turné med Symphony X. Senere samme måned kunngjorde de mangeårige og grunnleggende medlemmene Jeff Loomis og Van Williams at de forlot Nevermore, med henvisning til personlige og musikalske uenigheter. I mai ble det også kunngjort at Nevermore hadde avlyst hele sin turné i Australia.
I juli 2011 erklærte Warrel Dane at Nevermore ikke var oppløst, men at hans hovedfokus lå på bandet Sanctuary. Dane uttalte også at det ville være vanskelig å fortsette Nevermore uten Jeff Loomis. Både Loomis og Dane uttrykte senere muligheten for en gjenforening, og Dane påpekte at bandet hadde gått fra hverandre på en vennlig måte. I et senere intervju sa Dane at han ønsket å lage et nytt Nevermore-album, men at han ikke ville gjøre det uten Loomis.
13. desember 2017 døde Warrel Dane av et hjerteinfarkt i São Paulo, Brasil, i en alder av 56 år.[7] Tidligere gitarist Tim Calvert døde 30. april 2018 av komplikasjoner fra amyotrofisk lateralsklerose (ALS). Han ble 52 år gammel.[14]
Nevermore gjenoppstår (2024–)
Ved nyttårsskiftet 2024–2025 annonserte Loomis og Williams at Nevermore skulle gjenoppstå, men uten Sheppard.[2][15][16] Via sosiale medier og sin nye nettside ba de interesserte om å sende inn audition-taper for rollene som bassist og som vokalist.[17]
I et intervju på radiostasjonen The Hard Report kommenterte vokalist Warrel Dane uformelt: “…power metal, eller hva enn slags metal dette er.” I et intervju på Metalmania i 2006 uttrykte Dane ikke eksplisitt uenighet med de mange sjangrene bandet har blitt plassert i gjennom årene, men han la til: “Jeg tror ikke vi er power metal.”
