Seán MacBrides fredspris (2012)[12] Stig Dagermanprisen (2011)[13] Nord-Sør-prisen (2004)[14] Catalonias internasjonale pris (2003) Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews (1997) Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (2007) Æresdoktor ved Universitetet i Tromsø Honorary doctor of the University of Chicago Æresdoktor ved University of York 100 Women (2015)[15]
Saadawi var den eldste av ni barn. Faren var en offentlig tjenestemann i departementet for utdannelse. Han kjempet mot styret til den egyptiske kongen og hans britiske rådgivere under den egyptiske revolusjonen i 1919. Som et resultat ble han forvist til en liten by i Nildeltaet. Saadawis far var relativt progressiv i de fleste av sine politiske synspunkter og oppfordret datteren til å ta en høyere utdannelse og studere arabiske språk.[trenger referanse]
Begge foreldrene døde i relativt ung alder, slik at Saadawi måtte sørge for sine mange søsken. Hun ble utdannet til lege i 1955 ved Universitetet i Kairo.
Karriere
Gjennom sin lange medisinske praksis observerte Saadawi ofte kvinners fysiske og psykiske problemer og hun koblet disse problemene opp mot undertrykkende kulturelle praksiser, patriarkalsk og imperialistisk undertrykkelse i et mannsdominert samfunn.[trenger referanse]
Saadawi skrev mange bøker om kvinner i islam, med særlig vekt på praktisering av kjønnslemlestelse i det muslimske samfunnet. Mens Saadawi arbeidet som lege i sin fødeby Kafr Tahla, observerte hun ofte kvinner og deres problemer på landsbygda.[trenger referanse] Etter et forsøk på å beskytte en av hennes kvinnelige pasienter fra vold i hjemmet, ble Saadawi kalt tilbake til Kairo. Saadawi ble deretter ansatt i det egyptiske Helsedepartementet.
Det var i Helsedepartementet at Saadawi møtte sin fremtidige ektemann, som også arbeidet som lege og forfatter, og som hadde vært en politisk fange i 13 år. Saadawi giftet seg med ham i 1964 og ekteparet fikk en sønn og en datter sammen. Saadawi var lenge blitt sett på som kontroversiell og farlig opposisjon til den egyptiske regjeringen, og derfor ble Saadawi satt i fengsel i september 1981, sammen med mange andre som ble ansett som fiender av den egyptiske regjeringen og president Anwar al-Sadat.
Saadawi ble løslatt fra fengsel senere samme år, en måned etter at president al-Sadat ble utsatt for et attentat. Hennes tid i fengselet dannet grunnlaget for hennes senere memoarer, Mozakerati fi signel Nissa, som ble publisert i 1983. I 1988, da hennes liv nesten daglig ble truet av fundamentalisitiske islamister og hun var i fare for politisk forfølgelse, ble Saadawi tvunget til å flykte til utlandet.
Saadawi aksepterte da et tilbud om å undervise ved Duke University, ved instituttet for asiatiske og afrikanske språk, i den amerikanske delstaten Nord-Carolina, samt ved University of Washington som ligger i Seattle i Washington. Saadawi hadde siden den gang flere forskjellige verv ved en rekke prestisjetunge høyskoler og universiteter, inkludert universitetet i Kairo, Harvard, Yale University, Columbia, Sorbonne, Georgetown, Florida State University og ved University of California i Berkeley.
I 1996 flyttet Saadawi tilbake til Egypt der hun fortsatte som politisk aktivist.
I ung alder gjennomgikk Saadawi prosessen med kjønnslemlestelse, som er vanlig i noen muslimske samfunn.[trenger referanse] Som voksen skrev hun om og kritiserte denne praksisen. Saadawi mente at både mannlige og kvinnelige barn fortjener beskyttelse mot omskjæring.[trenger referanse] Saadawi var til stede under den egyptiske revolusjonen i 2011 som blant annet førte til at president Hosni Mubarak gikk av etter 30 års styresett.
Saadawi på norsk
To romaner av Saadawi er oversatt til norsk:
Imamens fall: roman, oversatt fra arabisk av Anne Aabakken (Emilia, 1991)
Firdaws: en kvinne på nullpunktet, oversatt av Bente Christensen. (Tiden, 1984)
Referanser
^Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029593, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^AlKindi, oppført som Nawāl al-Saʿdāwī, Diamond Catalog ID for persons and organisations 15702[Hentet fra Wikidata]
^FemBio-Datenbank, FemBio-ID 8628, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6h71tjc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
^Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, WikidataQ18328141
^The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 340[Hentet fra Wikidata]
.jpg)
