NSU(Neckarsulmer Motorenwerke AG) er en tidligere bil- og motorsykkelprodusent med base i Neckarsulm, en liten by i nærheten av Stuttgart. Virksomheten ble opprinnelig stiftet i 1873 som et familieselskap, Mechanische Werkstätte zur Herstellung von Strickmaschinen, og var til å begynne med basert på produksjon av strikkemaskiner. Firmet ble omdannet til aksjeselskapet Neckarsulmer Strickmaschinen-Fabrik AG i 1884.
Etter bare et par år ble det nedgang i strikkemaskinproduksjonen, og de begynte å produsere sykler. De første syklene var veltepettere solgt under varemerket «Germania». De begynte med sikkerhetssykler i 1888 under varemerker «Pfeil». I 1892 var all strikkemaskinproduksjon lagt ned, og de byttet til navnet «NSU» som varemerke og firmanavn Neckarsulmer Fahrradwerke A.G. Bokstavene «NSU» er en forkortelse for byen Neckarsulm.[2]
Fra sykkel til motorsykkel
I 1900 startet NSU produksjon av motorsykler under eget navn. NSU ble Tysklands mest betydningsfulle motorsykkelmerke og man hadde blant annet eksport til England og Sør-Afrika. På 1950-tallet var NSU verdens største produsent av motorsykler.[2]
NSU Baneløpsmaskin, 1907
NSU 350 TT, 1912
NSU Motorsykkel, ca. 1912
NSU 8/40 fra 1914
NSU Moped Quickly
NSU
NSU 500 SS racer-maskin, um 1930
NSU motorsykkel
NSU Quick, 1950-tallet
NSU Motorrad, Serie fra 1932, OHV-Motor 200 - 600 cm³
NSU Lux, 1952
NSU D
NSU Motorsykkel
NSU Baumm IV
Lisensproduksjon av biler
Allerede i 1888 fikk fabrikken ordre på bygging av 20 understell til biler fra Gottlieb Daimler. I 1890 kom det også bestilling på understell fra Peugeot.
Egentlig bilproduksjonen ble startet i 1904, i første omgang med lisensproduksjon fra belgiske Pipe. Pipe var et merke som klarte å kombinere avansert konstruksjon med høy pålitelighet. Motoren hadde skråstilte toppventiler og var konstruert av den tyske ingeniøren Hans Pfander som også hadde arbeidet hos Daimler og Maybach.
Første runde med egenutviklede biler
I 1906 kom den første egenutviklede NSU. Som vanlig på denne tiden hadde fabrikken et stort modellutvalg samtidig som volumet var begrenset. NSU kunne tilby motorer med volum fra 1 100 til 3 400 cm³. I 1910 var årsproduksjonen om lag 400 biler totalt.
Bilproduksjonen ved NSU-fabrikken ble innstilt i 1929, mens produksjonen av motorsykler fortsatte. NSU var imidlertid involert i Ferdinand PorschesVolkswagenprosjekt og i 1933 og 1934 ble tre prototyper for dette prosjektet bygget av NSU.
Andre (og siste) runde med biler
1967 NSU Prinz
Ti år etter andre verdenskrig, var tiden igjen moden for å tenke bil og i 1957 kom den første egenutviklede NSU på 30 år, NSU Prinz. Denne bilen hadde to-sylindret, tverrstilt, hekkmotor med luftkjøling og et sylindervolum på 598 cm³. Effekten var på 20 HK.
I Prinz 4 fra 1962 ble effekten økt til 30 HK. I 1964 kom så Prinz 1000. Denne bilen hadde en motor på 996 cm³ som utviklet 43 HK. NSU 1000 ble også laget i modellversjonene TT og TTS.
NSU var den første produsenten som tok i bruk Wankelmotoren. Den første NSU med Wankel (NSU Wankel Spider) kom på markedet i 1964.
I 1965 ble NSU 110 lansert, en modell med 1 117 cm³ motor og lenger akselavstand enn Prinz 1000. Den ble gitt det mer logiske navnet NSU 1200 i 1967.
NSU RO80 - «Årets bil» i Europa 1968
1975 NSU Ro80
I 1967 kom bilen som skulle bli begynnelsen til slutten fra NSU som selvstendig bilmerke. NSU RO80 hadde Wankelmotor med to rotorer, et volum på 995 cm³ og den utviklet hele 116 HK. Bilen hadde også andre teknologiske finesser som tokrets bremsesystem med skiver på alle hjul og Sachsomat halvautmat girkasse. Den ble videre berømmet for presis servostyring, godt hjuloppheng og avansert fjæringssystem. Bilen ble valgt til Årets bil i Europa i 1968 og ble dermed første tyske bil som fikk denne tittelen. NSU RO80 var i produksjon frem til 1977. Totalt ble det produsert knappe 37 398 eksemplarer av denne modellen, og gjenværende eksemplarer i god stand er nå blitt ettertraktede klassikere.. NSU (Audi) Motorenwerke i Neckarsulm Produserte også bilene Porsche 924 og 944 derav navnet "Audi Porsche" Fabrikken produserer i dag følgende biler: Audi A4 Limousine, Audi A5 Cabriolet, Audi S5 Cabriolet, Audi A6 Limousine, Audi A6 Avant, Audi A6 allroad quattro, Audi S6 Limousine, Audi S6 Avant, Audi RS 6 Avant, Audi RS 6 Avant performance, Audi A7 Sportback, Audi S7 Sportback, Audi RS 7 Sportback performance, Audi A8, Audi A8 L, Audi S8, Audi R8 Coupé, Audi R8 Spyder.
I 1969 fusjonerte NSU med Auto Union og det nye navnet på selskapet ble Audi NSU Auto Union AG. Fra 1985 er det bare navnet Audi AG som videreføres.
Dipl.-Ing. Peter Schönhaar: "Beiträge zur Entwicklungsgeschichte der NSU-Motorräder" Band I-V, Selbstverlag 1983-1984
Peter Schneider: Die NSU-Story – Die Chronik einer Weltmarke, 1. Auflage, Motorbuch Verlag Stuttgart 1997, ISBN 3-613-01853-5
Peter Schneider: NSU-Automobile 1905-1977, Schrader Motor-Chronik, Motorbuch Verlag Stuttgart 2004, ISBN 3-613-87265-X
Peter Schneider: NSU im Bild – Motorräder seit 1900, 1. Auflage, Motorbuch Verlag Stuttgart 2000, ISBN 3-613-02063-7
Peter Schneider: NSU-Motorräder, 1900-1966, Typenkompass, Motorbuch Verlag 2006, ISBN 3-613-02355-5
Peter Schneider: NSU 1873-1984 – Vom Hochrad zum Automobil, 1. Auflage, Motorbuch Verlag Stuttgart 1985
Peter Kirchberg: Das Rad der Zeit – Die Geschichte der AUDI AG, 2. Auflage, Hrsg.: AUDI AG Ingolstadt, Verlag Delius Klasing, Bielefeld 1997, ISBN 3-7688-1011-9
Fr. Herzog: NSU 1873-1923 – Zum 50-jährigen Bestehen der Neckarsulmer Fahrzeugwerke Aktiengesellschaft Neckarsulm, NSU GmbH, Neckarsulm 1923 (Faksimile des Originals vom Januar 1987)
Dieter Herz, Karl Reese: Die NSU Renngeschichte 1904-1956, 1. Auflage, Motorbuch Verlag Stuttgart 1982, ISBN 3-87943-797-1
Hugo Wilson: Das Lexikon vom Motorrad, Motorbuch-Verlag, Stuttgart 2000, ISBN 3-613-01719-9
Mareike Hieber, Susanne Jauch, Ralph Plagmann, Gerhard Schwinghammer: 100 Jahre Automobilbau Neckarsulm, Hrsg.: AUDI AG – Kommunikation Standort Neckarsulm, Stand: 09/2006
Referanser
^Pressearchiv 20. Jahrhundert, oppført som Neckar Automobilwerke AG, Pressearchiv 20. Jahrhundert mappe-ID co/044062, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
