Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2025-01}} etter påstanden. 2019-11

En bil er en motorvogn som kjører på minst to, oftest fire, hjul og er beregnet til å kjøres på vei, ikke på skinner, og frakter passasjerer eller gods. Ordet «bil» kommer fra automobil, fra gresk auto- «selv» og latin mobil «bevegelig», og er et fellesord i de tre skandinaviske språkene. «Bil» ble foreslått som avløserord for «automobil» i en konkurranse i avisen Politiken i 1902.^[1] Antallet biler vokser raskt hovedsakelig i Kina, India og andre nyindustrielle land.^[2]

I Norge var de tre største bilmerkene innenfor personbiler i 2012 henholdsvis Volkswagen, Toyota og Volvo.^[3]

I perioden 1934–1960 var import av biler regulert i Norge.^[4] Etter krigen var det mangel på fremmed valuta. Bruk av valuta til bilkjøp ble fordelt etter søknad, og skulle sikre at de viktigste brukerne ble prioritert. Kjøpere med egen tilgang til valuta kunne importere fritt. Fra juni 1954 var det fri omsetning av østeuropeiske bilmerker, avhengig av den norske fiskeksporten til disse landene, og fra 1957 var det tilnærmet fritt salg av Volvo etter en handelsavtale med Sverige.^[5][6] Valutasituasjonen ble gradvis bedre, og fra 1. oktober 1960 opphørte alle importrestriksjoner.

Den moderne bilen har sitt opphav i eksperimenter med dampdrevne kjøretøyer på 1700-tallet. Nicolas-Joseph Cugnot bygde en i 1769 som kunne nå hastigheter opp mot 4 km/h.

Det var den interne forbrenningsmotoren som gjorde det praktisk med selvdrevne kjøretøyer. Den tyske oppfinneren Carl Benz fikk ferdig en bensindrevet bil 3. juli 1886 i Mannheim, Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach nesten samtidig i Stuttgart og østerrikeren Siegfried Marcus i Wien.

Fram til rundt første verdenskrig var bilen et håndlagd produkt som de færreste hadde råd til. Masseproduksjonen gjorde at stadig flere fikk bedre økonomi, samtidig som bilene ble billigere. De mange små bilprodusentene ble nedlagt eller slo seg sammen og endte opp som få, men store, selskaper. I tillegg ble de fleste ulike tekniske løsninger forkastet, og vi endte opp med bilen som vi kjenner den i dag: Selvbærende karosseri, bensin- eller dieselmotor, kraftoverføring til én aksel med differensial og fire relativt små hjul ute i hvert hjørne.

Europeiske og amerikanske bilmerker dominerte lenge, men på 1970-tallet fikk de sterk konkurranse av japanske bilmerker.^[7]

Utdypende artikkel: Bilens hoveddeler

Det er en hel rekke energikilder som brukes til fremdrift på biler. Bensin, diesel og strøm er mest vanlig, men hydrogen, gass, biodiesel, etanol, parafin, trykkluft og en kombinasjon av to eller flere av disse (hybrid, bi-fuel eller flexi-fuel) blir også benyttet. Likheten er i alle fall at alle har en motor hvor energikilden blir omdannet til fysisk arbeid (fremdrift).

Den typiske motoren i en personbil i Norge var gjennom mange år en «rekkefirer», dvs. en firesylindret, vannavkjølt bensinmotor opprinnelig med forgasser, siden med elektronisk styrt innsprøytning. Opprinnelig var langsgående motormontering og bakhjulsdrift dominerende. Etter hvert er det typiske montering på tvers foran i bilen og drift på forhjulene. I de senere årene har salget av biler med dieselmotor passert bensinbiler i Vest-Europa, inkludert Norge.

Den mest typiske girkassen i en moderne personbil i Norge er en femtrinns, manuell kasse. I andre land, og da spesielt USA, er automatiske girkasser nesten enerådende i personbiler.

Bilens styring består av et ratt som dreier forhjulene i den retning føreren ønsker. I mellom sitter rattstammen med styresnekke eller en tannstang. Styringen kan være servoassistert, det vil si hydraulisk eller elektrisk hjelp til å dreie på hjulene.

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Hjulopphenget på et kjøretøy skal gi kjøretøyet egenskaper som går både på komfort og kjøreegenskaper. Hjulopphenget består av fjærer, støtdempere og stagene som forbinder dem.
Hjulopphenget består av fjæring, demping og bærende konstruksjon.

Strømkilden til det elektriske anlegget består av både et batteri og en generator. Moderne biler har vekselstrømsgenerator, mens biler fra 1960-årene og eldre finnes ofte med likestrømsdynamo. Generatoren leverer strøm så lenge motoren er i gang. Batteriet leverer strøm når motoren ikke er i gang.

En viktig oppgave er å levere strøm til startmotoren, eller «selvstarteren», en elektrisk motor som trekker bilmotoren i gang. Startmotoren kobles over tannhjul til bilens svinghjul. På eldre biler via et bendixdrev, på moderne biler med en elektromagnet når motoren skal startes. Med et bendixdrev frikobles starmotoren når bilmotoren starter. Med trekkmagnet ligger den inne til en slipper startnøkkelen. Starteren trekker mye strøm, 2-300A, gjerne det batteriet kan levere.

Foruten tennplugger, har en moderne bilmotor en mengde elektrisk utstyr, for eksempel elektronisk drivstoffinnsprøyting, som styres av motorens elektroniske styringsenhet.

Det er på alle biler nyere enn 1940-tallet og oppover standard med tre primære kontrollamper som går igjen i alle bilmodeller. Dette er en bremsekretslampe, en ladelampe og en oljetrykkslampe. Felles regel er å stanse bilen og fastslå feilen så fort som mulig uansett hvilken lampe som lyser opp under kjøring!

Bremselampens funksjon kan være todelt: dels lyser den når håndbremsen er trukket til, dels lyser den for å varsle feil i bremsesystemet. Eksempler på feil kan være at en bremsekrets er falt ut eller slitte bremseklosser. Vanlig symbol i dag er et sett med bremsesko med et utropstegn imellom: (!)

Ladelampen lyser opp dersom spenningen fra generatoren blir for lav. På moderne biler indikerer dette en feil, vanligvis røket vifterem. På eldre biler med likestrømdynamo inntraff dette også ved lavt turtall. Uten generator vil bilens batteri lades ut under kjøring. Ved å koble ut mest mulig av lys og varmetråder kan en kjøre ca. 30 mil før batteriet er tømt. På enkelte bilmerker tjener lade lampa en ekstra funksjon: når motoren er startet «lekker» litt strøm gjennom ladelampa til generatoren. Denne strømmen gir initialstrøm til feltviklingen i generatoren og får denne igang. En defekt ladelampe vil dermed hverken vise at det er feil eller få igang generatoren. En enkel sjekk er at den skal lyse med tenning på og motor av. Vanlig ikon er figuren av et startbatteri.

Oljetrykkslampen er meget viktig og blir på enkelte modeller også komplementert med lydalarm. Om denne lyser under kjøring er det ikke tilstrekkelig oljetrykk i motoren. Smøresystemet feiler og motoren vil snart havarere. En må snarest stanse motoren. I moderne biler brukes gjerne et symbol formet som en oljekanne for oljetrykklampen.

Billysene hører med til det elektriske opplegget. Alle kjøretøy, inklusive tohjulinger, skal være utstyrt med noen lyspunkter. Disse er dels for å gi veilys ved kjøring i mørke og dels for å markere kjøretøyet i forhold til andre veifarende. I tillegg kan der finnes forskjellige ekstra lys med andre funksjoner.

Regler for lys finnes i veitrafikklov og kjøretøyforskrifter.

Hovedlysene er vanligvis bilens kjørelys, og er delt i nær-lys og fjernlys. Enten nærlyset eller annet hvitt lys med kilde på minst 20W (glødepære-)styrke skal være på sammen med parkeringslamper (rød eller oransje) bakover når bilen er i bevegelse. Tidligere var der regler for hvor sterkt lys en kunne bruke både på nær- og fjernlys, mens en nå krever at lyktene ikke skal blende eller sjenere motgående trafikk. Det er også lov å ha ekstra lyskastere som tåkelys og kurvelys – men disse skal ikke brukes slik at de tar mørkesynet fra andre.

Retningslys er i dag utelukende blinkende lys, som er oransjegult framover og rødt bakfra. Antall blinkpunkter kan variere. I nyere biler finnes etter hvert flere og flere av lysene som lysdioder.

Mange bilfabrikanter utstyrer bilene med ekstra kupélys, kart- og leselamper, bagasjeromslys og lys til hanskerommet i dashbordet, samt tåkebaklys (påbudt for bl.a. tyske biler).

Karosseriet beskytter bilens passasjerer og systemer mot vær og vind. Det stiver også av konstruksjonen. Moderne personbiler har oftest selvbærende karosseri, mens eldre personbiler og lastebiler har separat ramme.

Moderne karosserier har mange sikkerhetstiltak, blant annet deformasjonssoner og ekstra forsterkninger rundt kupéen.

Hjulet på en moderne bil består som regel av en felg av metall og et dekk, hovedsakelig av syntetisk gummi. De vanligste konstruksjonene for felgen er av presset stål eller støpt aluminium. Før hadde biler også eikehjul. Hjulet er festet med bolter til hjulnavet.

Moderne biler har radialdekk, men inntil 1970-tallet ble en del biler levert med diagonaldekk. Dekk for gatebruk eller terrengkjøring har et mønster i sålen.

Bremsene sørger for å omdanne kinetisk energi (bilens bevegelse) til termisk energi. Denne mekanismen gjør at bilen kan sakkes eller stoppes. Bremsene består av en roterende del, enten en trommel eller en skive, og en ikke-roterende del. På alle moderne biler virker bremsene på alle hjul. En moderne bil har nesten alltid skivebremser framme, ofte bak også. Håndbrekket kan ha egne tromler bak hvis bilen har skivebremser bak.

For å øke bremseeffekten ved moderat pedaltrykk er alle moderne biler utsyrt med en bremsekraftforsterker. Denne utnytter undertykket i manifolden. Når bremsepedalen trykkes inn, vil bremskraftforsterkeren gi øket kraft på bremsene. Bremsekraftforsterkeren kom med skivebremsene som trenger mer kraft enn de tidligere trommelbremsene.

• Liste over bilmerker
• Personbil
• Stasjonsvogn
• Pickup
• Sportsbil
• SUV
• Mikrobil
• Lastebil
• Dumper
• Buss
• Amfibisk kjøretøy
• Bilansvar
• Førerkort
• Rullestol

• (en) Automobiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Car – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) fra Lovdata
• Heftelser i motorvogn^{[død lenke]} fra Brønnøysundregistrene
• Automuseum Dr. Carl Benz, Ladenburg/Germany
• Bertha Benz Memorial Route
• Oversikt over bilindustrien – kart fra Car Magazine (UK)
• Bilkjøring tidlig på 1900-tallet. Nettutstilling fra Arkivverket