Mutsuhito
Født		3. nov. 1852 Site of the Nakayama Residence
Død		30. juli 1912 (59 år) Meiji Palace
Beskjeftigelse		Monark, aristokrat
Embete		Keiser av Japan (1867–1912)
Ektefelle		Shōken
Partner(e)		Hamuro Mitsuko Hashimoto Natsuko Yanagihara Naruko Chigusa Kotoko
Far		Kōmei
Mor		Nakayama Yoshiko
Barn		15 oppføringer Wakamitsuteruhiko no mikoto (mor: Hamuro Mitsuko) Wakatakayori-hime no Mikoto (mor: Hashimoto Natsuko) Shigeko, Princess Ume (mor: Yanagihara Naruko) Takenomiya Yukihito-shinnō (mor: Yanagihara Naruko) Yoshihito av Japan (mor: Yanagihara Naruko) Akiko, Princess Shige (mor: Chigusa Kotoko) Fumiko, Princess Masu (mor: Chigusa Kotoko) Shizuko, Princess Hisa (mor: Sono Sachiko) Michihito, Prince Aki (mor: Sono Sachiko) Princess Masako Takeda (mor: Sono Sachiko) Fusako Kitashirakawa (mor: Sono Sachiko) Princess Nobuko Asaka (mor: Sono Sachiko) Teruhito, Prince Mitsu (mor: Sono Sachiko) Toshiko Higashikuni (mor: Sono Sachiko) Takiko, Princess Sada (mor: Sono Sachiko)
Nasjonalitet		Japan
Gravlagt		Fushimi Momoyama no Misasagi
Utmerkelser		24 oppføringer Ridder av Det gyldne skinns orden Den sorte ørns orden Storbånd av Den oppadstigende sols orden Andreasordenen Storbånd av Krysantemumsordenen Kjede av Krysantemumsordenen Storkorsridder av Italias kroneorden Storbånd av Paulowniablomstenes orden Den gylne glentes orden Den hellige skatts orden Hosebåndsordenen Serafimerordenen Elefantordenen Det gyldne skinns orden Annunziataordenen Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Frelserens orden Chakri-ordenen Royal Order of Kamehameha I Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Hubertusordenen Den hvite falks husorden Den saksisk-ernestinske husorden Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Signatur
Våpenskjold
Mutsuhito på Commons

Mutsuhito (jap. 睦仁) født 3. november 1852 i Kyōto, død 30. juni 1912 i Tokyo) var Japans keiser fra 1867 til sin død. I dag omtales han oftest som keiser Meiji. Meiji betyr «opplyst styre».

I en alder av åtte år ble han Japans kronprins og syv år senere (1867) fulgte han sin far – keiser Kōmei, på den japanske tronen. Ett år etter at han besteg tronen, mistet den siste shōgun av Tokugawa-dynastiet makten.

En ny overklasse kom med støtte av keiser Meiji til å avløse adelen og samuraiene som hadde drevet en isolasjonistisk politikk i de forutgående 250 år. Japan var i denne tiden blitt akterutseilt både teknologisk og sosialt. Meijirestaurasjonen, som fulgte Mutsuhitos maktovertakelse, var preget av en sterk vestlig orientert utvikling og modernisering med klart nasjonalistiske trekk.^{[trenger referanse]} Under Mutsuhitos styre ble Japan en betydelig industri- og sjømakt. Keiserens største politiske bidrag til moderniseringen var innføringen av en ny forfatning i 1889. Det gamle føydalsystemet ble avskaffet.

Han forlot Kyōto og flyttet til Edo (senere Tokyo). Riktignok hadde keiseren personlig begrenset politisk makt, men han var et guddommelig symbol på statens enhet. I Mutsuhitos regjeringstid foregikk også to alvorlige militære konflikter: Den første kinesisk-japanske krig og (1894–1895) og den japansk-russiske krig (1904–1905).

Etter den avholdte keisers død bygde man med stor deltagelse av frivillige krefter en helligdom i Harajuku i Tokyo (Meiji-helligdommen). Denne er i dag en av de mest berømte Shintō-helligdommene. Tiden Mutsuhito regjerte kalles Meiji-tiden.

Keiser Meiji hadde femten barn med sine seks konkubiner, men bare den tredje sønnen, Yoshihito, og fire døtre overlevde barndommen.^[1]

Han ble etterfulgt av sønnen Yoshihito som ble kalt keiser Taishō.