Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
Murad ble uteksaminert fra den egyptiske krigsskolen i 1948. Samme år deltok han som artilleri-offiser under Den arabisk-israelske krig i 1948. På grunn av sin opptreden og sine prestasjoner under felttoget ble Murad tildelt utmerkelsen Palestina-medaljen i gull i 1948 og Sølvordenen i 1951. Murad fikk flere skader under krigshandlingene i Palestina og reiste derfor til Storbritannia for å få medisinsk behandling.
I januar 1949 sluttet Murad seg sammen med blant andre Kamal el-Din Hussein til den revolusjonære egyptiske bevegelsen De frie offiserer, som hadde som mål å fjerne det egyptiske monarkiet og dets britiske rådgivere. Murad påtok seg oppgaven som stabssjef for en artilleri-enhet under statskuppet den 23. juli 1952 og under Den egyptiske revolusjonen i 1952, som førte til at kong Farouk ble fjernet fra makten og at Egypt ble en republikk. I 1954 fikk Murad en bachelorgrad i handel fra Universitetet i Kairo. Murad trakk seg fra det egyptiske forsvaret i 1956, og året etter fullførte han et diplom-studium i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo.
Fra 1969 til 1979 var Murad medlem av Egypts nasjonalforsamling. I 1975, mens han var styreleder for Handelskammeret i Kairo, stiftet han det politiske partiet el-Ahrar i opposisjon til president Anwar Sadat.
