Mount Taranaki er det nest høyeste fjellet på Nordøya etter Mount Ruapehu. Det ligger i det sørvestre hjørnet av øya, og er isolert fra andre høye topper og fjellkjeder på øya. Taranaki er en slumrende vulkan, med større utbrudd om lag hvert 500. år. Taranakis kjegleform har fått mange til å sammenligne fjellet med Fuji i Japan, og det har blitt brukt som «stand-in» for dette i filmen Den siste samurai.[2] Fjellet har en mindre topp på sørsiden, kalt Fanthams Peak.
Navn og historie
Maoriene kaller fjellet Taranaki, Pukeonaki eller Pukehaupapa. Taranaki kan oversettes som «det skinnende fjellet», og henspiller på snøkappen som ligger på fjellet om vinteren.
James Cook og hans mannskap var de første europeerne som så fjellet, den 11. januar 1770. Cook ga det navnet Mount Egmont etter John Perceval, 2. jarl av Egmont. To år senere seilte den franske oppdagelsesreisende Marion du Fresne forbi, og kalte fjellet Le Pic de Mascarin’ etter navnet på skipet hans.
Naturforskeren Ernst Dieffenbach var, sammen med hvalfangeren James Heberley, de første europeere som besteg toppen i 1839, etter først å ha mislyktes tidligere samme året.
I 1985 godtok New Zealand Geographic Board maorienes krav om at fjellet skulle få tilbake sitt opprinnelige maoriske navn.[2]
Vulkansk aktivitet
Taranaki er en stratovulkan bygd opp av lag av andesitt og tefra. Krateret på toppen er fylt med is og snø, og har en lavakuppel i midten. Aske som har forvitret og blandet seg med jord i landet rundt fjellet har frembrakt rike, fruktbare jordbruksområder. Taranakis rekke av utbrudd startet for ca. 130 000 år siden, og store utbrudd forekommer i gjennomsnitt hvert 500. år, mindre utbrudd med ca. 90 års mellomrom. Det siste store utbruddet var rundt 1655. Et eksplosivt, mellomstort utbrudd skjedde rundt 1755, og mindre hendelser fortsatte ut på 1800-tallet. I dag anses fjellet for å være en «sovende» aktiv vulkan som sannsynligvis vil bryte ut igjen.