Strukturell modell av en del av DNA-dobbeltheliksen (B-form) med 20 basepar.
Molekylærgenetikk er den grenen av biologi som omhandler genenes struktur og funksjon på molekylært nivå. Det vil si hvordan forskjeller i strukturer eller uttrykk for DNA-molekyler manifesterer seg som variasjon mellom organismer. Molekylærgenetikere benytter metoder fra genetikk og molekylærbiologi og skiller seg på den måten fra andre deler av genetikk, som populasjonsgenetikk og økologisk genetikk. Blant molekylærgenetikernes oppgaver er å finne funksjonen og/eller strukturen til de ulike genene (også kalt funksjonell genomikk)[1][2] og å finne genetiske årsaker til sykdom (medisinsk genetikk). Molekylærgenetikk benyttes også til å klassifisere levende organismer (molekylær systematikk) og til å utforske de molekylære mekanismer for evolusjon.
Faget er basert på sammenslåing av flere delfelt i biologi: klassisk |mendelsk arvelover, cellebiologi, molekylærbiologi, biokjemi og bioteknologi. Den integrerer disse disiplinene for å utforske ting som genetisk arv[3] og genregulering, og den molekylære mekanismen bak ulike livsprosesser.[1]
Et sentralt mål med molekylærgenetikk er å identifisere og studere genetiske mutasjoner. Forskere søker etter mutasjoner i et gen eller induserer mutasjoner i et gen for å knytte en gensekvens til en spesifikk fenotype.[4] Derfor er molekylær genetikk en kraftig metodikk for å knytte mutasjoner til genetiske forhold som kan hjelpe søket etter behandlinger av ulike genetiske sykdommer eller avvik.
^ab Waters, Ken (2013): «Molecular Genetics», Zalta, Edward N., red.: The Stanford Encyclopedia of Philosophy, Metaphysics Research Lab, Stanford University.
