Tahir var fra al-Husayni-slekten, og ble utnevnt til qadi av Jerusalem i 1860-årene av Det osmanske rikes embedsmenn. Fra 1865 til sin var han mufti av Jerusalem.[1] Tahir satt i A'ayan-komiteen som gjennomgikk eiendomssalg til utlendinger i Jerusalem-området. Denne komitéen fikk i praksis stanset salkg av land til russiske jøder i 1897 og for en kortere periode. Da han døde, ble hans sønn Kamil mufti av Jerusalem og fra 1918 stormufti.
Mohammed Tahir al-Husayni var en av de første kritikere av sionismen, i 1880- og 1890'årene, og forsøkte flere ganger å hindre at jødiske immigranter fikk kjøpt and i Jerusalem mutasarrifiyya.[1]
I 1897 klarte han som mufti ved hjelp av en kommisjon han ledet å stanse jødisk innvandring for noen år. Da det administrative råd mottok en rapport om jødisk immigrasjon i september 1899, foreslo mufti Husayni at de nyankomne skulle terroriseres før utvisningen av alle utenlandske jøder etablert i Palestina siden 1891. Men fvette ekstreme forslaget ble avvist av mutasarriftil fordel for en politikk som tillot jødisk immigrasjon så lenge immigrantene ble assimilert som osmanske borgere.[2]
Referanser
^abBeška, Emanuel: «Responses of Prominent Arabs Towards Zionist Aspirations and Colonization Prior to 1908». I Asian and African Studies, 16, 1, 2007. [1]
Zvi Elpeleg (1992, David Harvey, trans.). The Grand Mufti : Haj Amin al-Hussaini, Founder of the Palestinian National Movement (London: Frank Cass) ISBN0-7146-3432-8
