Mitt folk er ikke ditt (svensk tittel: Mitt folk är icke ditt) er en svensk svart-hvitt dramafilm fra 1944 i regi av Weyler Hildebrand, som også skrev manus. Det bygger på Carin Fischer-Hugnes roman Ditt folk är icke mitt, som utkom i 1943.^[1]

Under innspillingen unnvek man parallellene til den tyske okkupasjonen av Norge gjennom at soldatene i filmen ikke anvender autentiske tyske uniformer.^[1]

Den ble spilt inn i april og mai 1944 i AB Sandrew-Ateljéerna i Stockholm og Imagoateljén i Stockholm.^[1]

Et europeisk land blir invadert av en fremmed makt. Okkupantene står under major Rolf von Ritters kommando. I radioen holder Samlingspartiets formann en tale om den nye ordning som nå skal komme. Kelneren Max Holm oppsøker von Ritter. Han har tidligere utført tjenester for okkupasjonsmakten og tilbyr nå ytterligere bistand. Holm angir skipsrederen John Hill og Herbert Ran som tenkelige ledere for motstandsvirksomheten. Major von Ritter besøker skipsreder Hills datter, den suksessfulle konsertpianisten Else Hill. De har tidligere opplevd en kort tid av flammende kjærlighet sammen, men nå avviser hun ham. «Mitt folk er ikke ditt», sier hun.^[1]

Herbert har blitt en ledende motstandsmann, akkurat som Max spådde overfor von Ritter. Han leder et vellykket fritak av fengslede lærere, som har nektet å oppfordre sine elever til å gå inn i Samlingspartiet. Forræderen Max later som om han sympatiserer med motstanderne. Okkupasjonsmakten prøver å kneble motstandsånden med hard represaliepolitikk. Det blir mange arrestasjoner og skipsreder Hill er blant de anholdte. Også Herbert blir tatt til fange etter at Max avslørte tid og sted for hvor et motstandsmøte skulle finne sted.^[1]

Else blir stanset på gaten av et par motstandsmenn, som har observert at hun tok imot besøk av von Ritter. Nå skal hun bli straffet for sitt samvær med fienden. De trekker Else inn i en kjeller og snauklipper hennes hår med en stor saks. Elsa oppsøker von Ritter i et forsøk på å redde sin far, og majoren lover å gjøre det han kan. Herbert, som ble skadet da han ble tatt til fange, befinner seg på sykehus og blir smuglet ut derfra i en likkiste. Else får vite av von Ritter at hennes far ikke kommer til å bli satt fri. Straks etterpå får Else besøk av Max, som avslører sitt dobbeltspill. Han tilbyr seg å redde hennes far og erklærer sin kjærlighet for henne. Når Max kysser Else, slår hun til ham.^[1]

Herbert og hans gruppe planlegger å ta kommandoen over en båt, som hundrevis av fanger skal bli deportert med. Blant disse er skipsreder Hill. Max angir Else som forræder overfor motstandsgruppen, men hun hevder at det er Max som går fiendens ærend. Else skaffer bevis for sin påstand ved å oppsøke von Ritter. På hans bord ligger det en skriftlig angivelse mot gruppa signert Max. Else skyter ihjel majoren og plukker med seg angivelsen, som hun siden viser fram for gruppa. Den kan nå fullføre planene om å redde fangene på båten, ettersom angivelsen ikke ble ført videre. «Jeg skjøt von Ritter», sier Elsa. «Og likevel elsket jeg ham».^[1]

• Sonja Wigert - Else Hill, pianist
• Gunnar Björnstrand - Major Rolf von Ritter
• Hampe Faustman - Max Holm, kelner
• Håkan Westergren - Georg Lycke, skuespiller
• Björn Berglund - Doktor Herbert Ran
• Mona Mårtenson - Mary Ran, hans hustru, Elses søster
• Sven Bergvall - Skipsreder John Hill, Elses og Marys far
• Anna-Lisa Baude - Tant Sara, John Hills søster
• Douglas Håge - Politimester Wulff
• Nils Hallberg - Ernst Holm, Max bror
• Olle Hilding - Max og Ernsts far, portvakt
• Åke Engfeldt - Ernst Holms kamerat, motstandsmann
• Nils Nordståhl - Henri, Ernst Holms kamerat, motstandsmann
• Fylgia Zadig - Anna, tjenestejente hos Hill
• Aurore Palmgren - Maria, husfrue hos Hill
• Sven d'Ailly - Kaptein Miller, von Ritters adjutant

• (en) Mitt folk er ikke ditt på Internet Movie Database
• (no) Mitt folk er ikke ditt hos Filmfront
• (sv) Mitt folk er ikke ditt i Svensk Filmdatabas
• (en) Mitt folk er ikke ditt på The Movie Database – film