Mir Muhammed Jafar Ali Khan (født 1691, død 5. februar1765), formell tittel Shuja ul-Mulk, Hashim ud-Daula, Nawab Ja'afar 'Ali Khan Bahadur, Mahabat Jang, vanligvis kjent som kun Mir Jafar, var en arabisk-indisk eventyrer og offiser som ble nawab av Bengal, Bihar og Orissa under det britiske styret der. Han er i India regnet som en forræder på grunn av hans rolle i å styrte Bengals siste uavhengige nawab, Siraj ud-Daulah, og hans bidrag til bengalernes nederlag i slaget ved Plassey.[trenger referanse] Han er for indere ofte kjent som Gaddar-e-Hind (Indias forræder), mens på bengali og urdu er ordet "mirjafar" eller "meer jafar" et synonym for forræder på lik linje med Quisling, Benedict Arnold og Philippe Pétain.[trenger referanse]
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mir Ja'far, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mir-Jafar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
