Miklós Kállay

Miklós Kállay
Født23. jan. 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nyíregyháza
Død14. jan. 1967[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
New York
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Ungarns statsministre (1942–1944)
  • Ungarns utenriksminister (1942–1943)
  • Minister of Agriculture of Hungary (1932–1935)
  • statssekretær (Ministry of Commerce, 1929–1931)
  • lord-lieutenant of Szabolcs County (1922–1923)
  • lord-lieutenant of Ung County (1922–1923)
  • lord-lieutenant of a county (Szabolcs és Ung k.e.e. vármegye, 1923–1929)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1931-1935 legislative term, 1931–1935)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1935-1939 legislative term, 1935–1937)
  • member of the Hungarian upper chamber (1937–1944) Rediger på Wikidata
FarAndrás Kállay
BarnKristóf Kállay
PartiUnity Party[5]
NasjonalitetUngarn
UtmerkelserÆreslegionen (1939)
Storkorset av Karl IIIs orden (1942)[6]
Miklós Kállay på Commons

Miklós Kállay de Nagy-Kálló (født 23. januar 1887 i Nyíregyháza i Ungarn, død 14. januar 1967 i New York City i USA) var en ungarsk politiker som var Ungarns statsminister under annen verdenskrig, fra 9. mars 1942 til 19. mars 1944.

Liv og virke

Bakgrunn

Kállayslekten var en gammel adelsslekt med stor innflytelse i sin landsdel. Faren var András Kállay (1839-1919) og moren Vilma Csuha (1849-1922).

Miklós Kállay var fylkesmann i sitt hjemfylke fra 1921 til 1929.

Rikspolitiker

Etterpå ble han tilknyttet det nasjonale regjeriongsapparat. Til å begynne med var han stedfortreder for handelsministeren (1929–31) og senere var han landsbruksminister (1932–35). Han trådte tilbake fra ministerposten i 1935 i protest mot statsminister Gyula Gömbös høyreorienterte politikk.

Han holdt seg så utenfor det politiske liv for det meste av det følgende tiåret.

Statsminister

Den ungarske regent Miklós Horthy bad ham i mars 1942 om å danne en regjering som kunne snu om på Bárdossy-regjeringens pro-nazistiske politikk.

Til å begynne med avvek ikke Kallay utad fra forgjengerens pro-tyske kurs. De allierte styrkers fremrykning i Afrika og landgang på Sicilia, og den sovjetiske offensiv ved Voronezj årsskiftet 1942/43, som kostet 100.000 ungarske soldater livet, fremkalte en radikal endring. Nå begynte Kallay å forberede seg på et tysk nederlag og på å trekke Ungarn ut av krigen.

Selv om Ungarn forble alliert med Det tredje rike, var både Kállay og Horthy grunnleggende konservative og motstandere av fascismen. Kállays regjering nektet å tilrettelegge for de massearrestasjoner av jødene som nazistene ivret for, og de inntok også på en rekke andre felter holdninger som stred mot nazistenes ønskemål. Kallay hadde hørt rykter om jødenes skjebne i tyskokkuperte områder, og dette var en viktig grunn til at han nektet å gå inn på de tyske alliertes henvendelser om utlevering av jødene.

Regjeringen tillot også venstrefløyens opposisjonelle presse å fungere uten vesentlige inngrep. Utenrikspolitisk støttet Kállay utad det tyske felttog mot Sovjetunionen, men anerkjente general Badoglios anti-Mussolini-regjering i Italia og kom samtidig med fredsfølere overfor de vestallierte via ambassadene i den tyrkiske hovedstaden Ankara. Tyskerne fikk etterhvert nok av denne politikken, og okkuperte Ungarn i mars 1944. Kállay flyktet, og ble erstattet av en mer medgjørlig mann.

I tysk fangenskap

Kállay klarte å skjule seg for nazistene en stund, men ble til slutt tatt til fange og sendt til Dachau, og senere til Mauthausen. Kállay ble helt i sluttfasen av krigen tatt med på en gisseltransport for prominente leirfanger og pårørende til Sør-Tyrol. Der ble han befridd av allierte styrker 4. mai 1945.

Emigrasjon

Han valgte å ikke vende tilbake til sitt hjemland, og bosatte seg i 1951 i USA.

Memoarer

I 1951 utgav han memoarene Hungarian Premier: A Personal Account of a Nation's Struggle in the Second World War.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Miklos Kallay, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Miklos-Kallay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Nikolaus Kallay, Munzinger IBA 00000005950[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Miklós (Nikolaus) Kállay, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kallay-miklos-nikolaus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6282x95, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ library.hungaricana.hu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ boe.es[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

  • Antal Ullein-Reviczky: Guerre Allemande, Paix Russe: Le Drame Hongrois. Neuchatel: Editions de la Baconniere, 1947.
  • C A Macartney: October Fifteenth: A History of Modern Hungary, 1929–1945, 2 vols, Edinburgh University Press 1956-7.
  • György Ránki: Unternehmen Margarethe: Die deutsche Besetzung Ungarns, Böhlau, 1984.
  • Ignac Romsics: Hungary in the Twentieth Century, Budapest: Corvina, 1999.
Forgjenger  Ungarns statsminister
1942–1944 		Etterfølger