Fra Roma dro han til Venezia. Senere reiste han rundt omkring i Europa og vendte tilslutt tilbake til Portugal der han ble tilknyttet det kongelige hoff. Han deltok under femte Laterankonsil (1512–1517), og var portugisisk ambassadør i Roma under pontifikatene til pavene Leo X (1513–1521), Hadrian VI (1522–1523) og Klemens VII (1523–1534). Disse pavene ville gjerne ha ham som kardinal, men kong João III av Portugal motsatte seg det[trenger referanse]. I 1526 ble han hentet hjem til ledende stillinger ved hoffet. Han var en personlig venn av maleren Raffaello Sanzio.[trenger referanse]
Han ble valgt til biskop av Viseu den 21. november1526, og ble senere portugisisk statsminister. Han foretrakk å bo i Roma fremfor ved hoffet i Lisboa, og bad kongen om tillatelse til å forlate riket for å delta ved Tridentinerkonsilet. Dette be nektet ham, men han ignorerte forbudet og dro i all hemmelighet til Italia i 1540 for aldri å vende tilbake til hjemlandet. Paven sendte ham som ambassadør til republikken Venezia i 1540.
Han ble utnevnt til kardinalin pectore av pave Paul III den 9. desember1539, og dette ble publisert den 2. desember1541. Dette satte den portugisiske konge lite pris på, og prøvde å forby ham å benytte seg av kardinalsverdigheten.[trenger referanse] Han mistet også sine kirkelige embedsinntekter i Portugal, og ble "denaturalisert".[trenger referanse] Kongen forbød alle portugisere fra å ha omgang eller korrespondanse med ham.
Han fratrådte embedet som biskop av Viseu i 1547, og ble deretter administrator av bispedømmet Massa Marittima i 1549.
.png)
