Nesten alle kvartalsnavn i Gamla stan ble til i løpet av 1600-tallet og senere, de er oppkalt etter hendelser og personer (for det meste guder) i gresk og romersk mytologi. Midas var i gresk mytologi en sagakonge i Frygia. Han fikk fra vinguden Dionysos evnen til å få alt han tok i til å bli til gull.
Kvartalet
I middelalderen lå området for dagens Midas-kvartal under vann i innsjøen Mälaren, og det ligger også utenfor der den gamle bymuren gikk. Strandlinja flyttet seg gradvis ved landhevning, og ikke minst ved utfylling langs stranden.
Heller ikke i 1651, da sydvestre Stadsholmens eldste kjente tomtekart ble tegnet, fantes hverken Mälartorget eller kvartalene omkring. Mälartorget ble ikke tørrlagt før på slutten av 1600-tallet. På et tomtekart fra 1700 er Assistenten Emporage oppført som grunneier. På Peter Tillaeus kart fra 1733 har kvartalet nummer 55 og har en rektangulær form. Deretter fulgte en inndeling i to like store tomter; Midas 1 og 2, med nr. 1 mot nord og Schönfeldts gränd.
På slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet var kvartalet bebygd med boliger mot Lilla Nygatan, mens det på Mälarsiden var driftsbygninger.
I dagens Midas 5 (Mälartorget 15/Lilla Nygatan 16) ble det mellom 1741 og 1743 anlagt et av Stockholms tre sukkeraffinerier. I bygningen som vender mot innsjøen Mälaren var det kokerom, tørkerom og lager, og mot Lilla Nygatan var det boliger. Sukkerraffineriet hadde i 1750-årene også lager i det tilstøtende kvartalet Jason. Midas 5 ble revet i april 1902 og ble erstattet av nåværende boligbygning mot Mälartorget, tegnet av arkitekt Sam Kjellberg. På tomten mot Lilla Nygatan 16 var det i 1973 planlagt riving og bygging som imidlertid aldri fant sted. Forslaget var tegnet av arkitekt Ernst Grönwall.
I dagens Midas 7 (Mälartorget 13) ble det i 1858-1860 bygget et av Stockholms første utleiehus av kontinental type. Arkitekt var Johan Fredrik Åbom som tegnet fasader inspirert av antikken med gigantpilastre i mellometasjene og en vindusrekke med små buede vinduer under en taklist med tannsnittprofil. Rundt førsteetasjens buede utstillingsvinduer er fasaden rustikk, men ellers er den pusset og fargesatt i grått, rødt og gult. I tredje etasje tegnet Åhbom en bred balkong med svars konsoler bars upp av fyra kvinnogestalter i form av karyatider (numera borttagna).
I husets første etasje mot nord, nærmest Schönfeldts gränd, lå rundt århundreskiftet A. Modins vinhandel, som hadde sitt lager av vin og spirituosa her. Eieren Eric W. Lundqvist reklamerte med å være «närmast belägna vinhandel till Mälarehamnen». På selskapets etiketter vistes Åboms bygning. I mai 1936 ble det i bygningens søndre del åpnet Gamla stans eneste kino. Den ble kalt Hansa og hadde 110 sitteplasser. Over inngangsdøren lyste ordet "BIO" i neonbokstaver. Filmvisninger opphørte i 1954, deretter ble lokalene tatt over av Teatern i Gamla stan, som tidligere hadde ligget på Yxsmedsgränd 1.
I Midas 6 (Lilla Nygatan 14) var det opprinnelig en bygning fra 1600-tallet, som ble revet på midten av 1970-tallet og ble erstattet med en kontorblokk på fire etasjer med fasader i pastischarkitektur som ser ut til å være eldre enn den faktisk er. Arkitekt var Stein B. Jonson og byggeherre SACO som fortsatt har sitt hovedkvarter der. I første etasje er det butikker.
Bilder før og nå
Mälartorget med Midas 1 og 2, fra før 1902.
Sukkerraffineriets gamle bygning som ble revet april 1902.
Midas 7 (t.v.) og 5, 1959.
Mälartorget med Midas 7 (t.v.) og 5. februar 2016.
Fasaddetaljer
Midas 7
Midas 7
Midas 5
Midas 5
Kilder
Hasselblad, Björn; Lindström, Frans (1979). Stockholmskvarter: vad kvartersnamnen berättar. Stockholm: Almqvist & Wiksell / Geber. - Side 25. Libris7219146. ISBN 91-20-06252-4