Michelangelo Antonioni (født 29. september1912 i Ferrara i Italia, død 30. juli2007 i Roma) var en italienskmodernistiskfilmregissør. Hans filmer har inspirert mange nålevende regissører, og han vant Gulløven i 1983 og ble tildelt en æres-Oscar i 1995. Etter han fikk hjerneslag i 1985 ble han delvis lammet og mistet evnen til å snakke. Han døde samme dag som en annen kjent regissør, Ingmar Bergman. Han har bidratt til modernismen i europeisk film med en rekke filmer der handlingen mindre enn estetikken illustrerer menneskets ensomhet og fremmedgjøring.
Liv og virke
Bakgrunn
Antonionis foreldre var velbergede borgerlige jordeiere, og han beskriver selv sin barndom som lykkelig.[15]
Med sin første spillefilm, Annen manns kvinne fra 1950, var Antonioni på vei bort fra neorealismens enkle fortelling om underklassens sosiale situasjon og inn i handlingsløse skildringer av middelklassens opptatthet av følelseslivet og eksistensielle strabaser, tatt opp i for den tid usedvanlig lange kamerasekvenser.[trenger referanse]Kjærlighetseventyr vakte stor oppsikt på Filmfestivalen i Cannes i 1960 og ble verdsatt verden over av et smalt publikum.[trenger referanse] Det samme gjaldt hans første fargefilm, Rød ørken fra 1964, som virkningsfullt utnytter fargene til å understreke personenes følelser.[trenger referanse]
Et gjennombrudd hos et bredere publikum fikk Antonioni med Blow-Up i 1966. Filmen var en komplisert lek med forteller- og billedvinkler, og dens rammehistorie om et mord forble bevisst uforløst, men utvetydige sexscener mellem Vanessa Redgrave og David Hemmings solgte billetter.[trenger referanse]
Zabriskie Point var Antonionis første film innspilt i USA. Pink Floyd, the Grateful Dead og Rolling Stones leverte musikken, men det kunne ikke redde en film som forsøkte å skildre en gruppe unge og vakre mennesker som i et billedskjønt ørken- og klippelandskap ville ta oppgjør med det etablerte samfunnets sosiale og erotiske normer.[trenger referanse]
Etter et slagtilfelle i 1985 mistet Antonioni taleevnen og noe av sin førlighet, men med hjelp av Wim Wenders fikk han i 1995 et comeback med Bortenfor skyene.
I 1996 mottok han en æres-Oscar for sin livslange innsats for filmen. Statuetten ble overrakt av Jack Nicholson, som hadde arbeidet sammen med Antonioni på filmen Yrke: Reporter (1975).
.jpg)
