Matthijs Siegenbeek
Matthijs Siegenbeek (født 23. juni 1774 i Amsterdam i De forente Nederlandene, død 26. november 1854 i Leiden) var i tidsrommet fra 1796 til 1847 den første professor i nederlandsk språk ved Universitetet i Leiden. Liv og virkeBakgrunnMathijs Siegenbeek hadde tyske reformerte foreldre og ble deres eneste sønn som vokste opp, etter en yngre brors død. Elleve år gammel gikk han på latinskolen i fødebyen, der han fortsatte sin utdannelse i tysk, fransk og engelsk under Richeus van Ommeren (1757–1796). På den måten utviklet han en forkjærlighet for poesi og klassisk litteratur. Etter å ha avsluttet skolgangen med en avhandling om Carmen etegiacum, Ultima Jacobae Bavarae, morti proximae, verba, flyttet han til Athenaeum Illustre i hjembyen i 1790. Her var lærerne Jean Henri van Swinden (fysikk og astronomi), Daniel Wyttenbach (klassisk litteratur) og Diederik Adriaan Walraven (1732–1804; orientalske språk) viktige for hans formasjon. Han studerte også ved teologisk seminar i Amsterdam under Jan Konijnenburg (1758–1831), Paulus van Hemert (1756–1825) og Gerrit Jacob Hesselink (1755–1811). Hans ekstraordinære kunnskap om nederlandsk språk, litteratur og poesi ble uttrykt i forskjellige manus. Forstander for mennonittmenighetDen 3. juni 1795 besto han sin teologiske eksamen og fant samme året jobb i hjembyen. Før hans universitetskarriere begynte var han fra 1796 predikant og forstander for en menighet av doopsgezinden (mennonitter) i Dokkum i Friesland. Akademisk virkeFra 1803 var han medlem (og senere sekretær) i hovedstyret for universitetets litteraturvitenskapelige fakultet. Siegenbeeks ortografiOrtografien slik Siegenbeek beskrev den i sin avhandling av 1804 ble den offisielt aksepterte skrivemåten. Den ble senere angrepet av dikteren Willem Bilderdijk, men til ingen nytte. Siegenbeeks staving ble brukt frem til de Vries og te Winkel i 1863 utga De grondbeginselen der Nederlandsche spelling. Ontwerp der spelling voor het aanstaande Nederlandsch Woordenboek (Den nederlandske stavingens grunnprinsipper. Oppsett for den nye nederlandske ordboken) og Woordenlijst voor de spelling der Nederlandsche taal i 1866 (Ordliste for det nederlandske språket). I 1883 ble denne ordlisten antatt for bruk i regjeringens dokumenter. Siegenbeek mente at ortografien måtte gjengi den hollandske overklassens måte å uttale ordene på. Dette krevde rett nok at det ble tatt hensyn til analogiene, etymologi og overenkomstighet. Det finnes fremdeles spor etter denne ortografien i dagens nederlandske språk, blant annet i måten bokstaven ij brukes på. Et eksempel er ijzer (jern), selv om dette også kan skrives som yzer. Stavemåter som er typiske for denne ortografien er for eksempel berigt (nå: bericht (beskjed)), blaauw (nå: blauw (blå)), gooijen (nå: gooien (kaste)), magt (nå: macht (makt)), kagchel (nå: kachel (ovn)), koningrijk (nå: koninkrijk (kongerike)), muzijk (nå: muziek (musikk)) og zamen (nå: samen (sammen)). Arbeider
ReferanserEksterne lenker
Information related to Matthijs Siegenbeek |