Aktuell person: Denne artikkelen omhandler en person i en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Årets nederlender (2011) Storkors av Kroneordenen Honorary Companion of the Order of Australia[7] Global Citizen Awards (2019)[8] 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2023) Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2022)[9] Storkors av Den nederlandske løves orden (2024) (deles ut av: Nederlandenes monark)[10]
Mark Rutte (født 1967) er en nederlandsk politiker og fra 1. oktober 2024 generalsekretær i NATO.[11] Han var statsminister i Nederland fra 2010 til 2024. Hans fjerde regjering ble innsatt 10. januar 2022, knapt ti måneder etter parlamentsvalget i Nederland 2021.[12] Dette regjeringssamarbeidet brøt sammen i juli 2023. Rutte meddelte kort tid etter dette at han ville trekke seg fra politisk arbeid, men måtte fortsette inntil videre, som statsminister i et forretningsministerium.[13] Han var leder i Volkspartij voor Vrijheid en Democratie (VVD) fra 2006 til 2023.
Liv og virke
Bakgrunn
Mark Rutte kommer fra en kristen familie i Haag. Han er ugift og tilhører den protestantiske kirke i Nederland. Rutte var gymnasiast og spesialiserte seg på kunstfag 1979–1985. Skjønt hans opprinnelige ambisjon var å studere ved et musikkonservatorium og bli konsertpianist, begynte han å studere historie ved Universitetet i Leiden, hvor han tok mastergrad i 1992.
Ved siden av studiene var han styremedlem i ungdomsorganisasjonen til VVD, Jongeren Organisatie Vrijheid en Democratie (JOVD), hvor han var leder 1988–1991.
Yrkeskarrière
Etter studiene gikk han inn i næringslivet som direktør i Unilever og Calvé. Frem til 1997 var han ansatt i personalavdelingen i Unilever og spilte en sentral rolle i flere omorganiseringer. Rutte var personalsjef i datterselskapet Van den Bergh Nederland 1997–2000. I 2002 ble han personalsjef i IgloMora Groep, et annet av Unilevers datterselskaper.
Politisk arbeid
Før han ble statsminister var han statssekretær for sosial- og arbeidsspørsmål 2002–2004, statssekretær for utdannelse, kultur og forskning 2004–2006 og partiets fraksjonsleder i parlamentet 2006–2010.
Ifølge meningsmålinger i mai 2010 var VVD under Rutte det sterkeste partiet, med 36 (av 150) seter i underhuset, større enn sosialdemokratene. De liberales vekst ble først og fremst begrunnet med kristen-demokratenes fall (de fikk bare 21 seter i spørreundersøkelsen).[14]
Valget 9. juni 2010 gav VVD 31 seter, noe som gjorde dem til Nederlands største parti, etterfulgt av sosialdemokratene. Dette var ikke deres beste valg noensinne, men dog første gang de var størst blant partiene, mest på grunn av sosialdemokratenes tap.
Rutte var statsminister fra 14. oktober 2010, med stadig skiftende parlamentarisk grunnlag, i regjeringer med arbeiderpartiet Partij van de Arbeid og sentrumspartiene Christen-Democratisch Appèl og Democraten 66. Fra 2010 til 2012 søkte Ruttes regjering støtte i parlamentet fra høyrepopulistiske Partij voor de Vrijheid(PVV), uten at disse fikk ministerposter. I 2014 måtte Ruttes regjering håndtere etterspillet av Malaysia Airlines Flight 17, hvor nærmere 200 nederlandske statsborgere omkom etter at et passasjerfly ble skutt ned av luftvernmissiler over Donbas. Nederland krevde overfor Russland at en internasjonal domstol måtte opprettes for å dømme de ansvarlige for ulykken.[17]
Mark Rutte gikk av som statsminister 15. januar 2021 etter at det ble kjent at tusenvis av nederlendere urettmessig er blitt straffet for trygdemisbruk, ikke ulikt den norske trygdeskandalen i NAV.[18] Rutte ledet fra det tidspunktet et forretningsministerium som skulle fungere fram til valget 17. mars 2021. Etter valget 2021 ble det et svært uklart parlamentarisk grunnlag for ny regjering. En regjering som var Ruttes fjerde i rekken, ble innsatt 10. januar 2022[19][20][12] Dette regjeringssamarbeidet sprakk etter diskusjoner om migrasjon, i juli 2023, og det ble utlyst nyvalg.[21] Rutte meddelte deretter 10. juli 2023 at ha ville gå ut av politikken etter det nye valget.[22]
Politiske standpunkter
I 2008 sa Rutte i et intervju at Nederland måtte komme seg bort fra «middelmådighetens terror»:
Staten må være liten, men sterk, og ikke en lykkemaskin som stjeler individenes frie liv. Mennesker må kunne finne sin plass i samfunnet og få rom til å gjøre noe eksepsjonelt. VVD kjemper for å heve underklassen gjennom et godt undervisningsprogram, slik at de i neste omgang kan stå på egne ben. Lykken ligger hos menneskene, ikke hos staten.
Samtidig ga han uttrykk for at utlendinger bør settes krav til. Man må ha mot til å si: «dette fundamentet for sivilisasjon, dette språket, denne grunnloven og vårt fedrelands historie, er vårt!»[23]
I mai 2009 mente Rutte at Holocaustbenektelse ikke lenger burde være straffbart, nettopp for å støtte opp under ytringsfriheten. Han hadde lenge ment at forbudet hadde vært «litt pussig». Han ble kritisert for denne uttalelsen, både innenfor og utenfor partiet.[24]
Rutte uttalte seg i mai 2010 til fordel for en strengere asylpolitikk.[25]
.jpg)
