Mjaaland er født og oppvokst i Oslo. Han studerte filosofi, religionshistorie og teologi i Oslo, Göttingen og København, og tok magistergraden i filosofi på avhandlingen Om fri vilje (1999). Hans PhD om Søren Kierkegaards filosofi ble forsvart ved Universitetet i Oslo i 2005.[3] Siden har han vært gjesteforsker ved University of Chicago, Universität Heidelberg, Universität Tübingen og University of Oxford. Mjaaland var Alexander-von-Humboldt Fellow ved Universitetet i Hamburg 2012–13.[4] I 2014 ble han professor ved Teologisk Fakultet på Universitetet i Oslo, og fra 2018 i et professorat i religionsfilosofi.[5]
Mjaaland har engasjert seg i tverrfaglig forskning nasjonalt og internasjonalt. I 2006–08 var han president i European Society for Philosophy of Religion.[6] Han var initiativtager til NSPR, Nordic Society for Philosophy of Religion, og har vært president i NSPR siden 2006. Han er også leder av Det norske Søren Kierkegaard Selskap (2005–).[7] Han leder forskningssamarbeidet Ecodisturb (2020–) ved Universitetet i Oslo som forsker på tverrfaglig økologi i antropocen.[8]
Innen etikk har han forsket på organdonasjon og livsvitenskap som gruppeleder i prosjektet Debating the Dead Donor Rule.[9][10][11]
Bibliografi
2008: Autopsia: Self, Death and God after Kierkegaard and Derrida (De Gruyter) ISBN 9783110205237[12]
2013. Impossible Time (red. m. Philipp Stoellger og Ulrik H. Rasmussen) (Mohr Siebeck) ISBN 9783161519567
2013: Forfatterne møter Kierkegaard (m. Thor Arvid Dyrerud) (Press) ISBN 9788275476614
