Etter skolering og Ruudstipend (1941) i hjembyen fikk hun sin konsertdebut i Universitetets Aula (1946). Hennes søster, Ebba Isene, akkompagnerte henne da, såvel som i NRK radio ved en rekke anledninger. Derpå studerte hun med støtte fra A.C. Houens legat i Stockholm (1947) og i Philadelphia (1948–50).
Isene gikk over til mezzosopran (dramatisk sopran) etter den nyinnsatte operadirektør Kirsten Flagstad hentet henne til det nystartede Den Norske Opera (1958–74). Hun gjestet ellers operaen i Paris og i Toulouse blant annet. Det nystartede Norges musikkhøgskole hyret henne inn som førsteamanuensis (1973), senere professor (1986–92) og medlem i Kassettavgiftsfondet.
Great Norwegian performers 1945-2000, vol. 1 (Simax, 2006). Flere bidrag.
Referanser
^Holbæk-Hanssen, Hilde (12. mars 2002). «Sangerinnen Marit Isene er død». ballade.no. Arkivert fra originalen 21. juni 2006. Besøkt 23. januar 2019. «For sin innsats for norsk musikkliv var Marit Isene Ridder av St. Olav 1. klasse. Hun mottok Lindemanprisen for sitt pedagogiske virke i 1993.»
^«Norsk musikkhistorisk arkiv - Institutt for musikkvitenskap». www.hf.uio.no (på norsk). Besøkt 23. januar 2019. «I 1973 ble Marit Isene førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole, da denne ble opprettet samme år. I 1986 ble hun utnevnt til professor her. I 1993 fikk hun Lindemansprisen for sitt pedagogiske virke, samme år som hun fratrådte sin stilling. I 1997 ble Marit Isene utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Timeplanen var fulltegnet for lange tider da hun plutselig gikk bort i hjerneslag 9. mars 2002.»
